hits

Min fortid som magedanser...

...var bde kort og intens, samt en genetisk utfordring av dimensjoner.

Riktig nok s min far litt arabisk ut mente noen, og det verserte diverse teorier om familiebakgrunnen til denne mrke og mystiske mutasjonen av en nordlenning som vokste opp p Helgelandskysten. Men etter min egen erfaring med den eksotiske dansearten tror jeg ryktene om utenlandsk bakgrunn er bare tomsnakk og eventuelt ren nsketenkning.

Det begynte med at en tilflyttet innbygger arrangerte magedanskurs. Innflytteren var jo LANGT mer eksotisk enn oss ogs. Hun kom nemlig helt fra Danmark...

Vel vel, dette hrtes gy og annerledes ut, og vi var mange som stilte opp. Folkelige, jordnre og helt moderat forfrende kvinner fra bygda, som hadde forlatt oppvasken og brdbaksten og kledd p seg lstsittende bukser og topper som ikke var lengre enn at man kunne se navlen. Det var nemlig viktig.

Det var riktig gy faktisk, og veldig god trim! Jeg hadde ftt to unger, hadde hatt bekkenlsning og ryggplager og fikk moet opp muskler og ledd jeg ikke ante at jeg hadde! Det var oppdeling av midje og bryst, vrikking til den ene siden med det ene og den andre siden med resten - en forholdsvis umulig oppgave for en som i hele sitt liv har hatt to gangarter: lutet og foroverbyd imot stiv kuling, eller med stramme museskritt for ikke skli p holka.

Du verden som vi vet p ting som er helt uvanlig nordp! Og instruktren fra Danmark var rflink og penbart langt nok sydenfra til ta pusten fra oss! Hodet skulle beveges fram og tilbake langs skuldrene, hoftene skulle sentrifugeres i forrykende tempo, og armene skulle beveges sakte og med slangebevegelser. Og alt dette skulle foreg samtidig. Det tok all min konsentrasjon og gjennomfre snne velser, og det s nok mer spekulativt enn pirrende ut, vil jeg tro. Det som slr meg som den nrmeste sammenligningen er f en Belgisk bl til balansere p line. 

Etter hvert fikk vi da noe til, og til enkle husmdre fra distriktet vre synes jeg vi var riktig s flinke. Men s kom fortsettelsen. For etter ha drilla p de tekniske muskelbevegelsene og klart isolere bevegelser, skulle vi begynne f med ANSIKTET.

Jeg har jo hrt om dette fenomenet. Har sett det p TV og snn. Dansere som snakker om ansiktsuttrykket nr man danser, for fange publikum og virke troverdig og dedikert. Og det er jo for s vidt greit hvis man danser hiphop eller reinlender, men magedans er en helt annen greie. For da skal man se forfrerisk og flrtende ut.

Og akkurat DET ligger ikke for alle, og definitivt ikke for meg. Er det noe Elisabeth Stoneface Monsen IKKE kan, s er det se forfrende og flrtende ut! Det renner ALT for mye iskaldt nordisk blod i mitt kardiovaskulre system til at jeg kan riste p hofter og bryst SAMTIDIG som jeg skal senke yelokkene og smile - og f det til se ut som jeg har lyst til harve over et lystent publikum! Eneste gangen jeg senker yenlokkene er 30 minutt ut i en film som ikke fenger. Og 10 sekund etter det sover jeg.

Jeg besluttet dermed at jeg var mindre opptatt av fange publikum og mer opptatt av kurere bekkenlsning. Husker ikke om jeg sluttet, eller kurset i og for seg var ferdig, men jeg husker at jeg fortsatte med de tekniske mellomgulvsvelsene hjemme p badet, for de funket faktisk meget godt p hofter og ledd. Og s dret jeg i forfre noen som helst. Og det funket godt p min mentale helse.

Men det VAR en gy og annerledes opplevelse. Og s kan jeg jo si at, joda dere, jeg har faktisk drevet med noe s eksotisk som magedans...

#humor #magedans #nordnorsk #nordisk #eksotisk #utenlandsk

Foto: Google, Ana Gonzalez

Klassens klovn...

...og litt klovn i livet for vrig.

Det er ikke sjelden jeg leser eller hrer om skuespillere, komikere eller folk som underholder p et eller annet vis, som slet i barndommen eller ungdommen. Av og til reagerer folk med Ja akkurat, typisk! Det er blitt s in ha vrt utenfor, deppa og hatt angst!

Men n slr jeg et slag for oss som slet, og som endte opp med underholde. For det er en ting, nemlig. Og jeg er ingen psykolog, s noen dyp analyse av fenomenet skal jeg ikke gi meg i kast med, men min egenerfaring p omrdet kan jeg berette om.

Jeg vokste opp som enebarn, og skulle etter alle solemerker elske oppmerksomhet og vre midtpunkt. Snn var det imidlertid ikke. Jeg hatet det. Jeg unngikk enhver situasjon der jeg sto i fare for mtte ta ordet, mene noe, eller i beste fall bare mtte presentere meg selv.Stille, beskjeden, asosial og sr i den grad at det grenset til autisme - jeg var en outsider sosialt, slet med drlig selvbilde og omgs folk jeg ikke kjente veldig godt. Skal ikke g nrmere inn p det - det vil bli et ALT for langt, omfattende og personlig - og kjedelig - blogginnlegg.

For de som kjenner meg n er det kanskje ikke s lett se for seg lille Elisabeth sitte med 180 i puls i frykt for mtte lese hyt i klassen, eller f panikkanfall nr jeg hrte navnet mitt ropet opp av lrer. Men det skjedde alts.

Saken er at p et tidspunkt i livet valgte jeg bruke det jeg fryktet mest som innfallsvinkel p f kontroll over meg selv. Nemlig det bli ledd av. Jeg skjnte at jeg var god til komme med morsomme kommentarer. Jeg var rett og slett morsom, og de andre lo ikke av meg for vre ekkel, men fordi jeg var...morsom!

FOR en verden som pnet seg! Det er noe med at nr du bruker deg selv som klovn, er det ingenting andre kan bruke mot deg. Du kommer alle andre i forkjpet. Men det er en hrfin balanse her, for hvis man er s i de grader morsom hele tia, str man i fare for aldri tatt serist, eller at folk gr litt lei. Og livet har jo ogs sine alvorlige sider, som i rettferdighetens navn m behandles med den alvorligheten de fortjener. Men humoren og klovnen ligger alltid p lur!

Og man kan sikkert si mangt og meget om dette fenomenet. Det er sikkert noen som vil pst at det er noe destruktivt og selvutslettende i det, men akkurat det driter jeg loddrett i, for n - i en alder av 50 - har jeg ftt det til funke - og det funker som faen! Og antall situasjoner der du kan drite deg ut minsker BETRAKTELIG med denne innfallsvinkelen p livet og tilvrelsen! Det er som han som ble tatt av kannibaler, stakk seg selv med en gaffel og sa Dere skal i hvert fall ikke f lage kano av meg! Den gaffelen der, den er bare S nyttig!

Til min egen forbauselse har jeg, med utgangspunkt i denne gyale klovneinnstillingen, ogs dristet meg til gjre serise, sosialt akseptable og samfunnsnyttige ting. Som sitte i ligningsnemnda, vre tillitsvalgt i lrerorganisasjon og jobbe som barnehagestyrer og rektor i tilsammen 16 r.

Det var mitt bidrag til en normal tilvrelse. Det var snne posisjoner der man mtte begrense vittighetene til et minimum, selvflgelig. Men det holdt hardt, skal jeg si dere! POKKER s mange gode punchlines jeg kunne kommet med i mter angende bde skattebetalere, foreldre og lrere, men som jeg har mttet svelge! Akk ja, hva verden har gtt glipp av p grunn av taushetsplikt...

Men n, akkurat i dag, kan jeg igjen konsentrere meg om vre morsom. For akkurat i dag holder jeg p med de siste forberedelsene til et ca. tre kvarter langt revyshow sammen med min yngste snn. For vi har ikke s rent lite litt til felles, han og jeg. Frynsete, litt asosiale klovner som hangler gjennom det normale livet, men fy sren s morsomme vi er!

Og dere skal ikke f lage kano av oss!

#humor #alvor #revy #komiker #livet #hverdag 

Foto: Eget arkiv

Tomt for vin!...

...skreik ho Maria, forhenvrende jomfru og kjrringa hannes Josef.

Disiplan, Maria, og snn hennes, han Jesus, va bedd i bryllup i Kanaan, og da va alt ainna enn en trrlagt opplevelse. Bryllupan i Kanaan bruka va minst like fuktig som utdrekkingslagan, og no va alts vindonkan peise tom.

Ka du sei? sa Jesus vantro. Det va ikkje ofte Jesus va vantro, men no va han alts da.

Ha de bmla i seg alt ihop? En gng i framtia trur e ass man m innfr ei slags kvoteordning fr det hr m alkohol... sukka han oppgjett.

Jau jau da e no s sa mora. Men sjit no i da no, folk e i godlag og ha drkke opp alt. Kan du skaff?

Ho ha klokketru p at guttungen hennes va i stand tel det mste, og da va jo ikkje uten grunn. Han ha gjennomfrt meir enn ett mirakel nr ho ha mangla ingrediensa bde tel baking og koking. Ei stund gadd ho ikkje fr p markedet i det heile tatt, men fkk Jesus tel tryll fram da ho trngt. Da va bde tidsbesparanes og konomisk, men etter ei stund nkta han hold p m vareleveransa ut i fr lause lufta. Han argumentert m at da va mesbruk av ndelig styrke og kapasitet, pluss at da undergrov handelsstand og deres ufortrdne arbeid m hold liv og balanse i samfunnet.

Men akkurat her og no sg han seg ngd tel hjelpes tel. De va jo knapt ferdig m etinga, og brre mett i dansinga. De ha einno en lang kveld og natt framfr seg. Han sg seg ut seks vannkar av stein som sto bortm husnvva, og beordra s nkka tjnera tel fyll de m vatten.

Tjneran, som ha brre bord og stola fr slskapet, og ellers bidratt m brenging av matfat og koppa bde tel og fr, sukka tungt og ha no egentlig mst lst stt seg ner slapp av. Men de usa i vei, og etter mykkje bring og skvtting va steinkarran endelig full.

No tar dkk ss br dkker de hr steinkarran inn tel kjkkenmestern sa Jesus.

Du kunn ikkje ha bedd oss om br de inn FR vi fylt de m vattn, din gaptrast! ropa en av tjneran irritert.

Jesus innsg at da va litt drlig planlagt, men lata som ingenteng nr de no likevl tok tel br. Han va en rolig, filosofisk og stdig kar, Jesus, men han va ikkje s praktisk.

Vl inne p kjkkenet fkk Jesus kjkkenmestern tel smak p vatne i karran. dkker kan tru han vart stor i uan nr han dmla vassusa neri, laga lurtrut m leppen og slurpa i seg den mst ekstravagante rdvin!

Gud, den hr mtt jo va svindyr! utbrut han og dmla seg ei usa tell.

Stopp! ropa Jesus. Du m ikkje drekk deg dritings fr du ha servert nattmaten!

Jesus va rektignok nktern p alle vis, men p fsta og snt s lika han f seg en matbit snn utp. Drekking p tom mage va nkka sjit, man vart s dausjuk nste dag.

Gjstan va storfrngd m den makalaust gode vin, og diskutert hylytt om korvidt den va produsert i Kanaan eller om den va utenlandsk. Men da va brre disiplan, Maria og tjneran som visst kor vin kom i fr. De smila hemmelighetsfullt og beundranes mot Jesus, og va lkkelig fr ha et snt oppkomme og ei sareptas krukke av en kompis!

Men Jesus bgd seg mot mora og kviskra:

En gng i framtia trur e man m f ei slags monopol-ordning p det her, fr vesst fleire enn meg begynn produser sjl, kan da bi et alvorlig samfunnsproblem!

Og snn vart da.

 

#humor #bibel #bryllup #bibelhistorie #kanaan #jesus #vin #alkohol #rdvin #monopol 

Foto: Bryllupet i Kana, Bartolome Esteban Murillo, Google.

Fotballfrue...

...er jeg riktignok ikke.

Det vil si, Ingvar spilte fotball i sin ungdom da han var frisk, men n m han nye seg med f.eks fotball-VM.

Jeg spilte forsvidt ogs fotball da jeg var 11 r, p et lag som het Tjongsfjord Pikelag. Det hres mer ut som et sangkor, og det bare sprs om vi ikke kunne gjort strre lykke med sang enn fotball...

Venstreback, var jeg. Jeg fikk en rask orientering om hvor venstrebacker skulle oppholde seg p banen, og det var en ordre jeg tok med et snt dypt alvor at jeg omtrent ikke rikket meg av plassen. Det var ikke ofte jeg var borti ballen, men det var jo ikke MIN skyld at den sjelden sveipet forbi akkurat der jeg sto!

I alle fall, fotball har ikke vrt min greie. Til n. For i r, med fotball-VM og greier, inngikk jeg alts et veddeml med meg selv om at jeg skulle forutsi og analysere alle kampene p forhnd! Og det gjorde jeg! 

Hver bidige dag kom jeg med en kort, saklig og grundig analyse om hvilke land som skulle spille, hvem jeg mente hadde best vinnersjanser, og hvorfor. Og det gjorde jeg p i underkant av et minutt! Snapchat tar ikke lengre film, nemlig. Jeg er dermed MYE mer effektiv enn de der forstsegperne som sitter og diskuterer fram og tilbake fr, under og etter kamper. Og jeg m si jeg er overrasket over hvor lite feil jeg tok- tross alt. Det er jo bare 33% sjanse for tippe rett - det er enten det ene laget, det andre, eller det blir uavgjort. Og jeg tippa like i underkant av halvparten rett. 

Jeg har ftt noen tilbakemeldinger om at folk synes begrunnelsene mine er svake og tildels usaklige, men det kan jeg i grunn ikke skjnne. 

Etter siste filmsnutt, satte jeg alt sammen og la p youtube, og det er frste - og antagelig siste - gang man kan nyte Elisabeth Sjvik Monsen snakke om fotball i hele 25 minutter. Bare s det er sagt!

Et snt speilbilde...

...som alle har p facebook. Det har jeg lenge hatt lyst p.

Det har vrt en farsott ta snne bilder der man ligger med hodet p armene p et bord med speiloverflate.

Stillingen minner om den stillingen jeg inntok snn ca. 4 timer ut i diverse selskap da jeg var lita, og fikk hard tilsnakk fra min mor. I selskapslivet var nemlig albuer p bordet HELT uaktuelt. Og hvis hodet i tillegg ble lagt opp, s var det jo en ren demonstrasjon. Det var bde undvendig, utakknemlig og uoppdragent uttrykke at man kjedet seg s inderlig i selskap, mente min mor. Og det er jo sant. 

Denne frekke og uoppdragne stillingen fikk likevel sin renessanse hos fotografene for et par-tre r siden, og jeg har inntrykk av at alle som var hos fotograf i de siste rene fikk tatt snne bilder. For s poste dem p facebook. Fr s f mange kommentarer om hvor fine de er. For s bruke det som profilbilde.

Og fine er de. Dritfine, jeg mener det! Jeg ble oppriktig kjempefasinert av dem, og syns at det var bde vakkert og virkningsfullt med det speilet. Og flere m jo ha syntes det, bde av modeller og fotografer, for det ble jo et skred av snne bilder. 

Og det er litt rart. For hvem skulle trodd at et portrett der man srger for vise bde unnhaka og innsiden av neseborene kunne f en slik usedvanlig popularitet?

Vel vel. Selvhjulpen og konomisk som jeg er, tenkte jeg at jeg skulle fikse et snt bilde sjl, jeg. Det er langt til fotograf fra Tjongsfjord. Bde reisa og selve fotograferinga er dyr, og selvgjort er velgjort, har jeg hrt. Kortreiste bilder br da vre en ting i disse miljtider...?

S med hndspeil, mobil og en arm ledig gikk jeg ls p en omhyggelig photosession. Det var etter leggetid og mrkt p soverommet, men med nattbordlampa rettet midt imot trynet ble det belysning i bildet ogs. Riktig flott. Og med svart/hvit filter p Instagram fr posting s synes jeg det ble riktig s bra. Bortimot proff? Hva mener dere? 

#humor #foto #photosession #speilbile #fotograf #mobilfoto #instagram #selfie #facebook #svarthvitt #portrett #selvportrett #blogg #gjrdetselv 

 

Ho har jo lpetid...

...skreik kjrringa hannes Noa d han bar et par fuggelhunda opp leidern fr f de om bord i arken.

Ikkje slpp di laus, snn at da bi kvalpa og garnskap ombord frr vi kjm fram!

Ho ha aldri vrre s begeistra fr dyr, kjrringa hannes Noa. Di ha aldri hatt nkka kjledyr i husan, ho ment di svina ut p glvan og drog inn sjit. Da ha ikkje vrre nn ltt oppgave overbreng budskapet i fr Vrherre om at de frst sku bygg en btteli stor bt m ikkje minner enn tre dkk, fyll den m allskens dyr, fr s frlat hus og heim og g ombord sjl. Og reisen va p ubestmt tid ogs, ha han Noa skjnna. Snt e ikkje brre brre frtl et kvinnfolk som lika ha kontroll p alt.

Da va meldt et rskanes uver, s Vrherre ha bedd han Noa om brg et par av alle artan som han no tross alt ha hatt s stort bryderi m skap. Noa ha oppfatta da snn at Vrherre ikkje va hellt frngd m alt og alle, s han sku vesst bentt sjangsn tel bi kvitt nkka brkmakera no nr da no likevl sku kom m et snt svinver.

Og Noa va en lydig og gudslskanes mann, som ikkje sa imot ordra i fr verste hold. Mn nstsjfen va ikkje kl seg p, ho heller. Og no va ho irritert p grunn a all dyran di sku ha m.

Du bi ikkje kom tel himmeln vesst du ska va s bestt! han han Noa sagt tel kjrringa en gng fr et par hunner r sian. Mn han sa da brre en gng, frr di nste dagan frtona seg som alternativet tel himmeln fr han Noa. Han ha aldri sett ho s innful og vanskelig som tter at han ymta framp om at ho kunn kom tel slit hardt i da hinsidige.

Kor du ha tnkt ha all de dr fuglan hn? Di bi no enten oppeten a rovdyran, eller s bi no di dr hundan sett ta stand og gje hals under heile seilasen! Og ka di ska et frrnkka under turn, di der lven og tigran du ha tromla inn akterut? E ska svr p at vi enda opp som kattmat sjl frr vi lgg tel land! D e ass s mykkje pfunn du gr m p uten engng NVN da frr meg!

Han Noa kosta nkka dun og hstsjit av boksa og sukka tungt. Da sku bi meg en tur det her, m s mykkje dyrestell og ei kjrring som va s negativ tel prosjektet.

Dessuten ser han no bde lys og klr ut utigjnna. sa kjrringa mns ho glana opp mot himmeln. E trur no Vrherre ha bomma m vermeldinga den hr gngen!

Mn da gjkk ikkje mange daga fr rgnet kom. Og da kunn ha rgna! Da vara ikkje lnge frr arken tok tel flyt, og begynt driv p den nyetablerte innsjen som bredd seg meir og meir utover landskapet.

Kvar morra va da st opp, mkk bort mkker, plokk gg, mat og stell bde ville og meir tillitsfulle arta. Da bjffa, rauta, kvitra og brla bde tel styrbord og tel babord, og da va et pokkers arbeid pass p all artan s di ikkje t opp kvaranner. Han Noa ha ftt seg nn goe bett over nvvan nr han sku reparer stakken der han ha plassert nkka mink, bever og jerv. Di va alt anna enn samarbeidsvellig mns han holdt p, og han visst ikkje kor mange gng bevern ha gnagd a bordplankan som va mlt opp og saga tell mns han sjl trka blod av de vrste sran.

Kjrringa sto brsa nkka omeltt d han kom inn i kahytten p verdkket, sliten og svett. Da begynt ta p det hr, over 600 r som han va. Og kostholdet begynt tr p. Bde han og kjrringa va allerede lei a et gg. Han Sem lika ikkje gg, han Kam tlt ikkje gg og han Jafet ment at gg va en fosterklump.

Trur du vi kunn ha tatt en a torskan ut av akvariet hatt et ferskfeskml en av dagan? sport ho kvasst ifr omelttpanna.

Nei e du garn! Torsken e jo full av rogn, og heile framtia tel artn ligg jo i den rogna! Vi kann ikkje begynn et av dyran! Brre gg og mlk! svara han Noa i en tone som avslrt genuin skrkk ved tanken p at kjrringa sku spoler framtia tel heile skaperverket.

Mn om ei a hnan bi klukk, s kan vi sekkert la ho rug ut nkka kyllinga og lag oss en broiler eller nkka sa han Noa i hp om at da kunn f opp humret blant mannskapet.

Kjrringa ha tidliar foresltt knkk et verlam som va telkommen tter di la ut heimifr, mn han Noa ment at gammalvern va spass gammal at da kunn va gunstig spar avkomme tel da kom fleire av sortn. Da va jo synd og skam vesst vern lg dau i stakken fr di kom fram, og arten ddd ut p grunn av et mltid m lammekoteltta.

Ha Vrherre tnkt p kor m innavvel da ska bi m brre et par av kvar sort? Han kan jo ressiker at den nste generasjon ikkje bi frplantningsdktig i da heile tatt, og ka da D ska bi?

No va kjrringa i det dr tvrre og vitenskapelige hjrnet, og han Noa lika ikkje da. Da va en stygg uvane ho ha, det dr. Da henda at ho begynt snakk framp om at sjimpansan legna p menneskan, og at ho lura p om da kunn va nkka slktskap eller frgreininge ute g snn langt bakover i tid. Noa stola fullt og fast p Vrherre, og at kjrringa begynt sammenlegn sjimpansan m egne forfedre syns han fr da frste va gudsbespottanes, og fr da andre litt kkelt tnk p. Han hpa inderlig at den tanken kom tel d ut tter hnnes daga. Mn han sku innrm at han ha overltt matinga av sjimpansan tel han Jafet, fr han syns leksom de dr apekattan skula p han m et snn gjnkjennanes blikk som han lika drlig.

------------

E trur kattan venta kattonga ropa han Kam ifr melladkket en kveld. Og kaninan ha ngla kraftig. Der e no et tjuetalls av de i buret. Enten m vi bygg ut kaninburet, eller s m vi lag ragu.....

Verken han Noa eller han Kam fkk kommentert saken nkka meir frr kjrringa fant fram storgryta og gjor klart tel meddag. Di skjnna s vl at her sg ho sett snett tel f kutta ner telvkstn av dyr.

Og torsken ha gytt i akvariet fortstt han Kam.

Dsken ta! D bi da frsk fesk og lever! kauka ho i fr kjkkenkroken. Fr om ikkje EG kjm tel himmeln, s kan e frtl dkk at akkurat no gjkk i hvert fall torskekvota tel himmels!

#humor #bibel #noasark #bibelhistorie #blasfemi #bt #sjliv 

Foto: http://www.wildapples.com/arks.htm 

DA VA NO PINAD EN GNG!!!...

...reiv ho Sara utav seg og klaska flathanda i bordplata.

Han Abraham skjnna ho jo godt frrsvidt. De ha vrre gift i over 70 r, og da va no vl mellom 40 og 50 r sian de innsg at de kom tell frbi banlaus.

Men no ha alts Vrherre kalla Abraham tell seg mns han va en snartur i Haran, og frrlanga at de sku f en onge p gammaldagan. Han Abraham mtt jo innrm at da va i seinaste laget begynn m familieplanlgging, men Vrherre sei man ikkje imot snn uten videre.

Kan du sei meg korsn det her ska g tell? spurt ho Sara. Vl va ho godt oppi ran, mn ho kunn enno bi ganske s gloarg vesst ho vart irritert. Og no va ho penbart da.

Han Abraham va no som mannfolk flest, og tnkt i sett stille sinn at vesst ho kunn bi spass gldd som det her s gjkk da kanskje an hess ho opp p anner mta ogs. Han drog p smilet ved tanken, men klokelig og mkkfull av erfaring holdt han kjft.

Neeeei, da m jo bi p gammalmten sa han s liketel som han kunn. Han mtt jo innrm at da va lnge sian sist, sekkert en 15-20 r, og da kunn jo va interessant opplev da en gng tell tter all de hr ran.

Din tpskolt! Da va ikkje DA e ment! No ha ho snudd seg og begynt vask opp nkka bger, fat og ei krukka som va bidd utsvina tter et lamoffer.

Da e jo 40 r sian e va i overgangsaldern! Du snakka om ska lgg gg i et gammalt reir!

Han Abraham krmta og kldd seg litt bakom ret. Jau, overgangsaldern hennes den huska han godt. Han hrt enno lyden av raserianfallan, og han kunn nstn svrg p at lokta tter hetetoktan enno satt i vggan. Da va ei fl tid.

ka da ska bi framover trur du, m onge og bleieskift, vkentter og brstsprng! Og da i tellgg tel slitasjegjekt og inkontinns! Og du m prostataprobleman dinna...jaja, ikkje frr da, s kan du jo vugg onge om natta nr du no likevl m opp en 5-6 gnga!

Han Abraham la merke tel at ho va begynt p runde to m oppvasken. Ho va s gldd no at ho ikkje huska ka ho ha vaska og ikkje. Da for igjnna haue p han at da kunn jo va demens ogs. De va jo gammal nok tel da. Trste og bre, ka da sku bi vesst da va snn fatt! 

Og kan du tnk deg tell all de dr sosiale sammenkomstan der da frrventes at freldra ska still opp! I kommitea, m matfat og kakebaking, rydding og bring! Jau, e syns e ser bde meg og deg!

Han Abraham sg i bordet og innsg at her ha Vrherre frrgna seg litt. Den allmktige kunn umulig ha gjort nkka strre konsekvnsanalyse frr han bestmt at da va akkurat DE som sku ha det hr oppdraget. Da vil bi mykkje arbeid p en gammal skrott, og de vil jo bi langt oppi 100-ran frr ongen va bidd gammal nok tell klar seg.

Ikkje frr snakk om all trskinga hit og dit p allslags greier ongan ska va m p! fortstt ho Sara. Du ser no korsn di anner freldran hold p! Ri hit og ri dit! Eselet e ikkje avkjlt frr man ska p ny runde en eller anna plass p en eller anna aktivitet!

Da e jo ikkje sekkert han bi s interessert i snt? prvd han Abraham frsektig. Han bi no vl litt miljprga, litt snn...gammalmodig. Trur du ikkje da?

Jau da fr e frr guds skyld hp! reiv ho Sara ut av seg og trampa inn p sovekammeret. Han Abraham ryst seg opp og gjkk hpefull tter.

 

Nste morra satt han Abraham m et godlynt flir rundt munn og sg ut over landskapet mens han tygd p en brdskalk. De ha gjort som Vrherre befalt, og da ha vrre rektig s koselig, syns han Abraham. Da va jo fort gjort - m 20 rs mellomrom s bi da no gjrna snn.

Ho Sara kom ut og stt seg ner ho ogs.

Jaja starta han Abraham frsektig. Han va uvant m situasjon tter all de hr ran, og huska ikkje helt korsn samtalan brukt frlp snn dagen tter.

Ho Sara sa ikkje et ord. Ikkje frr tter ei lang stund.

En teng vil e brre ha sagt sa ho. Abraham tnkt at vesst ho sku sei brre en teng, s kunn da saktens bi en rolig og fin dag.

Og da e at vesst Vrherre i framtia tnk p ska ha nkka meir onga laga, s ska han jaggu f st frr unnfangelsen sjl!

Og kvinnfolk bruk f da snn som de vil. Frr snn vart da, faktisk.

 

#humor #bilbelhistorie #abraham #blasfemi #graviditet #overgangsalder #alderdom #gammel #foreldre #foreldrerolle #oppdragelse #barn #baby

Foto: Eget

Selvplagt hravfall...

...kan fort bli en realitet hvis man ikke er forsiktig.

I et anfall av midtlivskrise, forfengelighet og et nske om en slags foryngelse gikk jeg til innkjp av en latex-hette med det forml gjre striping av hr lekende lett og nrmest en forlystelse drive med. Sto det i annonsen.

Gud s praktisk" tenkte jeg, da jeg pakket opp dette underverket av en oppfinnelse, med forseglede hull som var plassert nyaktig like langt fra hverandre. Vedlagt l en helt vanlig heklekrok strrelse 1,5. Snne har jeg sikkert 10-12 av fra fr, men det kunne de jo ikke vite i Kina, der denne skatten av et hrpleieprodukt ble kjpt.

S, her om kvelden i pska, da jeg satte meg ned for se en episode av pskekrim, fant jeg ut at tidspunktet var inne for forberede striping av hr. Jeg fant fram min innkjpte latexhette med hull, og heklekroken fra Kina. Etter et par tre fiskinger av hr gjennom hull fant jeg ut at strrelse 1,5 i heklekrok ikke henter fram mer enn ca 3-5 hrstr. Det syntes jeg var litt beskjedent, s jeg fant fram strrelse 3 fra hndarbeidskurven, og begynte p nytt midt p krona. Her skulle det gjres systematisk, tenkte jeg. Etter et kvarter med det mysommelige arbeidet hadde jeg fisket opp hr gjennom 10-12 hull. Og det var ca 390 igjen. P dette tidspunktet hadde Ingvar tatt en film av prosedyren som ble sendt til den nrmeste familie, og jeg hadde snappet situasjonen og sendt til noen venninner, bare for hvile armene litt, liksom. Dette er jo ikke noe som skjer til daglig, og da dokumenterer man.

Nr man sitter og drar sitt eget hr ut gjennom hull i en hette med heklekrok, gjr man seg noen nye erfaringer. Den ene er at av og til er det utrolig irriterende at man ikke kan se hva man gjr. En annen er at noen ganger drar man opp hr som man for 5 minutter siden dro opp gjennom et annet hull. Og en tredje er at nr man drar de samme hrstrene fram og tilbake gjennom flere hull i latexhetter, s har det samme resultat som nr man filter, eller knytter ryer. Men det vet man ikke fr etterp...

I lpet av seansen fikk jeg heldigvis en tilbakemelding p snap fra en svigerinne, som skrev at du trenger jo ikke dra hr ut av ALLE hullene, en melding jeg etter hvert tok til etterretning og egentlig kommer til vre evig takknemlig for resten av mitt liv! Uten den hadde jeg bde vrt fri for hr, samt hatt kronisk betennelse i skuldrene, nemlig.

Etter ha dratt ut spass mye hr at jeg ans det for vre nok, gikk jeg s p badet for gjennomfre den kjemiske delen av prosjektet. Med et n ganske presentabelt antall hrstr stende opp av latexhetta som en parasoll, fikk jeg nok et slag - og her er pminnelsen til alle som skal stripe hr: Sjekk for guds skyld frst at dere har kjpt inn hrfarge! Jeg trodde jeg hadde det, men etter ha leita i alle skap og p alle tenkelige hyller, inns jeg at den jeg hadde lyst til bruke ble brukt ved en annen anledning.

Vel vel, s fikk jeg bruke den fargen jeg egentlig ikke ville ha akkurat n - en blodrd variant fra en mer eksperimentell periode av mitt liv, i hvert fall hva hrfarger angr. Etter alt det arbeidet med dra ut hrstr, s tenkte jeg at det fikk briste eller bre. Her skulle det farges uansett! Selv om det var en farge som hadde nummer 6.66 - som om det var djevelens egen. 

Lettere irritert men ved ganske godt mot blandet jeg sammen tuber og flasker og fikk fordelt den rosa massen p hr-parasollen som stakk opp av hetta. Som ellers nr man farger hr, masserte jeg massen godt inn, lot det virke i den angitte tid, og fikk deretter skyllet ut grra.

S kom slag nummer...et eller annet, for n var jeg kommet ut av tellinga. Nr man har filta hrstr gjennom ei hette, samt massert det godt med fargemasse, s er det rimelig vanskelig f av den forbanna hetta! P dette tidspunktet tenkte jeg mange slags tanker. P at jeg kanskje mtte klippe meg kort. P at hvis jeg bare rsket av meg hetta ville jeg se ut som en kloning av en munk og Terje Tysland. Eller at den hetta faktisk har samme funksjon som hrfjerningsvoks.

Men, mlbevisst og med armer som n verket etter ha vrt plassert hyt over hodet i ca tre timer, fikk jeg lirket og lst opp de verste flokene. Noen av stripene ble til slutt dratt ut med rota, det skal sies, og noen ble klippet av p midten. Bare for komme i ml.

Da jeg endelig kunne slippe armene ned etter hrvask, trk og fning, var jeg s sliten av hele opptrinnet at jeg gikk rett til sengs. Jeg har hrt at frisrer ofte sliter med skuldrene, og jeg kan skrive under p at dette er et tungt arbeid!

Men resultatet ble bra! Det ser riktig s friskt ut med ildrde striper, faktisk. Men hetta har jeg kasta. Neste gang blir det enten gladpack, eller s gr jeg for marmorering i stedet for striping!

        

#humor #hr #hrpleie #hrfarge 

Foto: Eget arkiv.

Dersom Bibelhistorien hadde foregtt i Nord-Norge...

...ville bebudelsen sett noe snn ut:

Gabriel stampa brrfttern i steinhella utfrr huset frr rest bort nkka stv.

S lfta han handa og banka p.

Ja, kom inn hrt han den unge kvinnfolkstmmen innanifr.

Han trakk pusten og slapp den ut igjnna sammenknepne leppe, snn at kjkan sto som kule ut ifr de bakerste jkslan. Da va bestandig han som fkk de hr vanskelige oppdragan m breng bud i fr Vherre tel den jordiske skare, og den hr gngen va da i overkant kinkig, syns han.

God dag. Ikkje va redd, mett navn e Gabriel... sa han s vnnlig som han kunn etter ha pna dra p gltt. 

Han fkk ikkje sagt meir frr ho Maria, som ungjenta heita, sprra opp uan og mesta leirkrukka ho nttopp ha hatt i nvvan rtt i glvet.

Men ka i Herrens navn?

Ja, sa han Gabriel s beroliganes og diplomatisk som han brre klart. Du e frsvidt inne p da, det her skjer i Herrens navn.

Ho Maria veppa de strste krukkeskran borti krga m storta og sg opp p engeln som sto der. Ka du vil?

Jau no ska du hr... Gabriel ha forberedt seg nkka p den hr samtalen, men no kjent han at han mtt ta seg p tak. Da har seg snn at Vrherre ha sett seg lei p all garnskapen folk finn p, s no ha han tenkt f nn tter seg, som ska redd verden frr all synd.

Han skjnna straks at det her va en drlig innfallsvinkel, da va et alt frr overfladisk bilde av hennes rolle i det hr opplegget. Farken ogs kor vanskelig da sku va!

Ka du snakka om? sa ho mns ho leksom lfta da eine yenbrynet litt opp. Gabriel mtt va meir konkret, frsto han.

Jo, han har tnkt f seg en snn. Snn. D va da ute.

Maria snst og snudd seg fr plukk opp nn av de mindre skran av den knuste krukka. Jaja, da m han no gjrna gjr, da kan jo ikkje e sei nkka om.

Jaha. Gabriel frsto at her va da ikkje nok hint, men han va enda litt frsektig.

Nja... eg e ikkje s sekker p da sa han m et lite krmt.

Ka du mein? No sg ho opp igjen.

Eh...jau, han ha bestmt at du ska va mora. Tydeliar enn det hr kunn da ikkje bi.

Ho Maria sprra opp uan ign og kleip tel et skr s ho skar seg tel blods p tommeln.

AU! E?????? Koffr i heitaste ska E va mora? E e jo brre ei ungjenta!

Gabriel krmta igjen.

Nja, tia gr no fort frr oss alle... Han skjnna s fort replikken va ute at da ikkje va rtt teng sei tel et kvinnfolk. uan hnnes smalna og ho stramma leppen litt frr ho kasta p nakken og igjen kom m et lite sns.

Dessuten e eg jo frlovva m han Josef!" sa ho, litt snn sjettvektig og hovmodig. "Ha Vrherre tnkt p ka HAN vil sei om det her?

Gabriel tenkt seg litt om og fundert litt p saken.

Nei ass, akkurat den saken trur e han ha overlatt tel deg. Han rgna vl m at du vil finn en passanes anledning der han Josef ikkje e spesielt kritisk...tel snt.

Bde Gabriel og Vrherre va meir enn klar over at folk tjyvstarta dela av samlivet lenge frr ekteskapet inngjkkes, og at de fleste kvinnfolk va nn klppera p bruk akkurat snner situasjona tel overbevis mannfolk om bde da eine og da andre. Og da kunn vl ikkje skad om ho Maria fkk et urlite hint om at de va klar over da. Ho sku jo tross alt bist familien.

Dett svin! Du kan hls sei at det hr bi ikkje aktuelt! Ho snudd trassig ryggen tell. Blnkta da gjor de, om de va aldri s varm og vellig p privaten! Bst slpp katta ut av skken, frsto han Gabriel.

, no har da seg snn at du e allerede p tjukken.

H??? De oppsprra uan p jenta sto no som tennisballa ut av uhulan p ho. Ikkje at tennisballa va oppfunne enda, men Vrherre brukt no av og te innvi han Gabriel i frrskjellig som kom tel bi aktuelt i framtia.

Korsn kunn DA g tell? nrmest skreik ho Maria.

Nja, du veit Gud e jo en allsidig kar, intet er umulig...og s videre.

No hadd ho Maria stt seg ne p en krakk bort p golvet. Ho holdt hendern frr brstet og rugga litt att og fram. Han Gabriel va engstelig frr at ho sku begynn hyperventiler. Da vrste han visst da va nr kvinnfolk enten begynt skrik, eller hyperventiler.

herregud! Ka ho MAMMA ska sei! ropa ho Maria, no m nsten kte frtvilelse i stmmen.

No vga han Gabriel seg bortt ho og la handa frrsektig p skuldra hennes.

Du, veit du at akkurat da kjm ikkje historia tel sei s mykkje om, men han Josef bi godta da. Spass kan e rp. Gabriel syns han mtt hjlp litt tel, no nr ho begynt bi s hysterisk kvinnelig. Herregud kor han hata de hr opplggan!

Og ongen bi en enkel onge. fortstt han mns han va i gang, og ho tross alt holdt litt stilt.

Dkk ska frresten kall han Jesus, kjm e p. Da va vesst vektig...

JESUS??? Gud frr et rart navn! Aldri hrt om NN som heita da. Og e s sku kall opp han bstefar og alt!

Gabriel hva yenbrynan og sg i vggen. Sannelig ha Vrherre overgdd sin egen fantasi nr han skapt kvinnfolkan! Han kom aldri tel bi klok p de her kromsprengan i telstand, vendinge og humr.

Jau jau sa han litt oppgjett. Men du kjm tel bi veldig kjent fr det her.

Maria kvakk tel, trka tran og sg frventningsfullt opp p han Gabriel.

?? Sei du da? Over heile Nasareth?

Jaha, s da va DEN innfallsvinkelen so sku gjr susen! Han tnkt igjen tanken p kvinnfolk og kronisk uforutsigbare sinnstmninge, og himla litt m uan frr han sa:

Ja. Over heile verden, faktisk.

Maria hoppa opp og klappa i hendern, svenga seg rundt og kasta kokett p hret.

E da SANT???? Brre fr det hr? OKEI!!! D e eg m!!!! D m e kanskje klepp og fiks hret, shopp litt klea... e da lnge tel e bi S kjent?

Ho stoppa opp og sg utlmodig p han Gabriel, som p si sia insg at no vart da vanskelig igjen.

Eh...ja. Du trng ikkje klepp hret i dag, fr sei da snn. Da va jo en sterk underdrivelse, men han frsto at han mtt prv ikkje ta gleden i fr ho no nr ho va p gli.

Men ka ti? masa ho Maria og stt hendern i sian og fkk det der trassige uttrkket igjen. Gabriel sukka. Lgn va uaktuelt fr en engel. Da ha Vrherre lagt utrkkelig vkt p.

Nei ass, du vil bi nevnt p et kirkemte p Nikea om 325 r, og deretter begynn balln rull...

OM 325 r??? D e jo e DAU? No hadd ho lagt arman i kors over brstet, og Gabriel trsta seg m at ho tross alt allerede va gravid, og at da va han Josef som sku ha m ho gjr bde de nste ni mnan, og i et par-tre og tredve r framover tel det her prosjktet va over.

Jau. Da e no s... No gadd han ikkje anstrng seg meir. Han ha gjort da han sku, og va i grunn klar frr fr heim tel Himmelen igjen.

Men Maria va p langt nr ikkje ferdig. Ho skyssa han Gabriel ut dra mns kjftn gjkk snn som den brre kan p et irritert kvinnfolk m begynnanes svangeskapsdepresjon.

Ja vesst da ska va p den hr mten gidd ikkje E fiks hret! D kan han Vrherre brre ta meg snn som eg e! Ho slamra att dra, og han Gabriel fkk s vidt trkt pusten fr sku pust lttet ut, d dra gjkk opp igjen og ho Maria ropa:

Og du kan frresten hls Vrherre og sei at eg kjent ikkje NKKA! Da kjennes som e frmdeles e JOMFRU!

(C) ESM/Tjongsfjordrevyen

#humor #religion #jesus #blasfemi #kristendom #gud #bibel #bibelhistorie #jomfrumaria #engel #gabriel #bebudelsen #unnfangelse #kvinnfolk

Foto: Philippe de Champaigne - Bebudelsen

Tradisjoner er viktig...

... bryte hvis de ikke har noen funksjon.

Hrte en gang en historie om ei som kutta hjrnene av ribba fordi det hadde hennes mor og bestemor alltid gjort, og da de nstet opp i denne skikken viste det seg at det var noe en formor hadde gjort fordi ovnen var for liten for ei heil ribbe. S, jeg har satt min re i ikke gjennomfre noe som helst p kjkkenet uten vite hva hensikten er.

Min mor var en tradisjonsbrer av rang, spesielt p matfronten. Hvilke krydder, tilsetninger og tilbehr som skulle vre til hvilke retter var en udiskutabel vitenskap som hun viderefrte med omhu. Og gudene skal vite at hun forskte bringe det videre til neste generasjon. Bare synd at jeg er enebarn, og at nettopp dette enebarnet finner snn glede i bryte tradisjoner som jeg finner undvendige.

Hvis noen sier det skal vre snn, eller man kan ikke... s er det nrmest et klarsignal for meg til gjre det det stikk motsatt. Jeg fler en genuin tilfredsstillelse av f bekreftet at verden ikke gr under om man koker gomme p lettmelk eller driter i heve brddeigen. Jeg har for lengst erfart at verden gr ikke under, grytene eksploderer ikke, og jeg har enda til gode oppleve at noen dr av spise min mat.

For starte med brdene - jeg lrte i min oppvekst at man m heve brddeigen minst i en time eller to. Dette var viktig fordi det bare var snn. Det hadde nok en grunn og jeg fikk den sikkert forklart, men JEG har funnet ut at det m man slett ikke! Det har jeg ikke tid til, s jeg hiver alt rett i ovnen og spiser brdene mine ca en time og et kvarter etter at jeg tenkte tanken p brdbaking. Og det gr helt greit, jeg synes selv jeg har de beste brdene jeg vet om, uten vre for hovmodig. Og gomme av lettmelk smaker bare rett og slett gomme. Litt mindre ost kanskje, men det skjer ikke noe galt. S gr ikke an er bare tull ogs her.

Koking av fisk er en egen greie. Eller trekking av fisk, som det heter. Det er helt klare regler for hvilke smakstilsetninger som skal vre i vannet til ulike typer fisk. Dette har selvflgelig sammenheng med om fisken er saltet, lutet, trket, osv, osv, men det har visstnok ogs noe med hva slags fisk det er og hvordan den smaker i utgangspunktet. Og ikke minst hva man har lrt fra barnsben av. N er ikke jeg s fryktelig glad i fisk. Jeg tilhrer jo kjttdeig-generasjonen som var ung p 80-tallet, og foretrekker kebab, taco, pizza eller lasagne hvis jeg fr velge. Dette har jo frt til at den innebygde kunnskapen om hvorvidt det skulle vre bde laurbrblad og hel pepper i vannet eller gulrotstuing til, den har jeg ikke. S da har jeg bde laurbrblad og hel pepper i vannet uansett. Og gulrotstuing - eller gulrot i lim som det ogs kan kalles - kan man spise til hva som helst. Og vi overlever hver gang, og fisken smaker s fortreffelig som fisk kan smake. I hvert fall for en som foretrekker kjttdeig.

Det later alts til at tradisjonene hopper over en generasjon her, og at mine unger er henvist til finne ut p egenhnd hva som smaker, gr an, gr greit, eller ikke funker. Det er jo engang snn at man lager maten snn som man liker den, og det m da vre greit. Lange inngende diskusjoner og analyser om hvorvidt det skal vre paprika eller ananas p pizza er undvendig dersom man blir mett og maten smakte.

Det er forresten best med ananas...

#humor #mat #tradisjoner #skikker #hverdag #familie #kjkken

Foto: an.no

Ord som svir...

...kan vre s mangt.

For de fleste er dette forbundet med srende kommentarer, men for noen av oss innbefatter dette ogs feil bruk av sprk. Ord og uttrykk som blir vridd og halt i til de ikke lenger betyr det de er ment bety. Jada, det er flisespikkeri og uviktig i en verden der barn sulter, men som en venninne av meg sa: Nr man frst har det snn, er dette like ille som nr noen skraper med en gaffel i en tallerken!

Norges smarteste kjendisforbruker heter en programpost p NRK. Min frste tanke da jeg s tittelen var - OK, her skal man kre Norges mest infame stalker. Alts en som forflger kjendiser p en s finurlig mte at kjendisen ikke aner noe fr han eller hun sitter i saksa. Snt som man normalt blir politianmeldt for til slutt. forbruke kjendiser hres nemlig ikke spesielt hyggelig og respektfullt ut, og jeg vil tro folk som driver i den geskjeften blir svartelista rimelig fort. Men det var selvflgelig ikke det det handlet om. Og klart, om den programposten mer korrekt skulle hett Norges mest bevisste forbruker som tilfeldigvis ogs er kjendis ville det ikke svinget nevneverdig av tittelen. Men ut fra grammatiske regler om ordsammensetninger er og blir en kjendisforbruker en som forbruker kjendiser - hva n det enn gr ut p.

En annen ting jeg har hengt meg opp i er begrepet fles ut som. Vr yngste snn sa dette da han var liten, og vi syntes det var veldig morsomt og sjarmerende at han brukte begrepet s feil og keitete. Vi kunne av og til glimte til si det fles ut som bare for vre litt snn internt morsomme. Men s plutselig begynte jaggu alle bruke dette begrepet - bde p TV, i radio, i serier, intervjuer, jeg har til og med sett det p trykk i aviser og artikler. Og det fles ut som jeg skal revne hver gang, for det heter fles som! Det skal ikke vre noe ut der! Men noe sier meg at dette babypjattet er p tur inn i sprket og vil bli anerkjent som gangbar norsk. Javel da!

Men jeg skal saktens feie for egen dr, for jeg har ogs noen svin p skogen. Jeg vokste opp med en far som var stor fan av boka Vett og uvett, en liten samling humoristiske fortellinger p nordnorsk. Pvirket av disse forlystelige historiene slengte han om seg med ord og uttrykk derfra, og det skal sies at noen av de uttrykkene ikke er finne andre steder enn i nettopp denne boka. Internt mellom mine foreldre flt "Vett og uvett"-sitater uhemmet i den daglige talen, og som en flge av dette hadde jeg i barndomsrene et vokabular som ikke var sammenlignbart verken med jevnaldrende eller nordnorsk befolkning for vrig. Jeg observerte, konsumerte og tok intetanende i bruk bde ord og vendinger. Og foreldrene mine syntes det var sjarmerende og morsomt.

En av yndlingshistoriene til min far var om "fesken i Tyttebrvatnan", som var gytepliktig i juni, som det sto. Morsom historie. Og begrepet gytepliktig ble adoptert, konsumert, og flittig brukt av mine foreldre. Det var bare at nr unge Elisabeth aldri ble konfrontert med hva dette egentlig het, s ble dette et ord jeg trodde var god norsk. Det er ikke s ofte jeg frer lange og dype samtaler om fisk, s dette var ikke en misforstelse som ble oppklart med det frste heller.

S, i en alder av langt oppi tenrene spurte jeg min far snn helt serist om nr p ret fisken var gytepliktig, og om man kunne se det p den p noen mte. Min far s opp fra avisen og studerte meg med en hyst skeptisk mine, fr han brast ut i latter og sa Det HETER ikke gytepliktig! En fisk er ikke pliktig til gyte! Du kan ikke tvinge fisk til gyte, Elisabeth! Det heter gyteferdig!

Jass???? Nei nei, jeg hadde uansett ikke tenkt tvinge en eneste fisk til noe som helst, jeg var jo bare et uskyldig offer for feilaktig sprkbruk i omgivelsene. Akkurat som de som n vokser opp og tror det heter fles ut som eller at en kjendisforbruker er en helt ok og sympatisk ting vre. For det er det som skjer, man tror det er riktig og at det skal vre snn. Og det fr alts noen av oss til bruke bitering nr vi skal se TV.

For vrig hres ordet gyteferdig ut som om fisken er FERDIG med gytingen. S det s.

#humor #bokml #sprk #betydning #ord #feil #ordsammensetning #forbrukerinspektrene #NRK #TV2 

Foto: Universitetsforlaget, Oslo

Ut av komfortsonen...

...og rett inn i helvete!

Snn kan det fortone seg for enkelte, avhengig av hvilke "soner" de skal ut av, og bevege seg inn i. Det er liksom blitt s "in" gjre ting som er utenfor komfortsonen. Da pusher man seg litt, er sporty og u-feig. Vet ikke om det er noe som heter u-feig, men det er det motsatte av feig, i tilfelle noen lurte.

Jeg vokste opp som et godt beskytta enebarn i ei lita bygd p Helgelandskysten. Alt som foregikk utenfor hagegjerdet - for ikke si ytterdra - var utenfor komfortsonen for meg. Men jeg har jo pusha meg selv utenfor hagegjerdet i lpet av rene, det har jo tross alt gtt noen av dem. Til og med til ta p meg ansvarsfulle jobber som f.eks. rektor, opptre for flere tusen mennesker p revyfestivaler, eller bake kaker til foreldre-styrte arrangementer. For meg personlig er sistnevnte det mest ukomfortable, for jeg er piss drlig p baking!

Mine foreldre lrte meg at det var tft si nei hvis noen skulle ha meg med p ting jeg visste ikke var bra. De tenkte nok fortrinnsvis p ryking av hasj, uforsvarlig kjring eller bankran, men jeg er av den formening at dette ogs kan omfatte mer trivielle saker, som f.eks selskapsleker eller karaoke. Enda jeg er utdannet dramapedagog, s har jeg mine begrensninger, faktisk. Ting som jeg kjenner er utelukket, og som jeg p dd og liv ikke vil. Snne situasjoner der man blir flau ogs p andres vegne, og livredd for bli trukket fram selv. Faktisk i den grad at man blir varm fra hr-rttene og nedover langs ryggraden og kjenner p et slags flukt-instinkt.  

En gang da jeg gikk drama, var det en i klassen som foreslo at han skulle spille gitar, og at vi andre skulle sitte i en ring og jamme etter tur. Dere vet snn jazz-greie der folk improviserer med tuttua, skuptidu bab-sjua. Alle de andre i klassen utbrt JA!, mens jeg tenkte nei!!!!. Men jeg satte meg ned i den ringen, og begynte ansl snn ca. hvor mange minutter hver deltager jammet, hvor lenge det var til det var min tur, og hvor lenge det var forventet at jeg skulle blamere meg med disse idiotiske greiene.

I lpet av denne pinefulle ventingen gikk jeg gjennom alle mulige eventualiteter og vurderinger. Om forventninger, bde til folk generelt og dramastudenter spesielt. Om bare hive seg med, om vre sporty, om vre u-feig. Men da gjengen hadde tuttua-skubtiduet seg fram til meg, hadde mine foreldres formaninger om si nei til ting man ikke vil akkurat rent meg i hu, og jeg tenkte at pokker heller, dette gr jeg ikke med p! Dette er ikke bra! Ikke for meg. Kanskje ikke like ille som hasjryking eller bankran, men det fles bortimot like ille! Og i stedet for stemme i med noe bab-sjua sa jeg enkelt og greit NEI! og gjorde en elegant gest til neste deltager som uforberedt mtte tr til med jazzy jamming. Lykke p reisa, vedkommende hadde gledet seg over pfunnet, og kunne n nyte stunden allerede fr forventet.

Etterp flte jeg faktisk p en slags seier. Samme seieren jeg fler i andre sosiale sammenhenger nr noen sier Kom igjen! og tror at bare derfor, s skal jeg la meg overtale og rive med. Nei! Ikke hvis jeg ikke vil. For jeg har hatt et helt greit liv selv om jeg ikke jammet den gangen. Og selv om jeg ikke lar andre f gleden av overtale meg til gjre ting som ikke fles greit - det vre seg bankran, karaoke eller jamming. 

Synes vi skal kreditere de som er sporty nok til takke nei, jeg. For det kan faen meg vre ukomfortabelt nok nr presset er stort! Guess what - "NO!" is the new sporty! 

#humor #sporty #komfortsone #nei 

Foto: Eget produkt

Jeg fler meg virkelig ekskludert...

...fra det gode selskap hvis noen henter fram en gitar.

Det er urovekkende mange som elsker synge og spille nr de er samlet i sosiale settinger, og som finner dette hyggelig, sosialt og p et eller annet vis fornyelig for ret. Jeg er ikke en av dem. Ikke for at jeg ikke liker synge, jeg har faktisk sunget i kor i mange r. Men det er et eller annet kleint med selskaper som utvikler seg til en sangvelse. Ja, for det er VELSE det er snakk om her! Ikke en konsert. Det er ikke imponerende, og de som driver i denne aktiviteten er svrt sjelden direkte flinke, og blir sjelden "oppdaget". Ikke for at jeg tror at det er mlet, dette er forbundet med "hygge".

Mine foreldre var musikalske. De elsket synge og spille, og de hadde ingenting imot sosiale sammenhenger som utviklet seg nevnte retning. Min far kunne kaste seg over et orgel, og min mor trdte til p gitar. Og hun kunne godt finne p  si N tar vi den der...'sangtittel'...for den er s fin!

HH???? Ja, for pokker, kan godt hende originalen var fin, men versjonen til 5-6 naboer med en falsk gitar og et pumpeorgel er ikke ndvendigvis fin! Kan godt hende det er gy synge den for de som liker radbrekke kjente lter, men den blir like fullt ikke FIN!

Jeg er ogs musikalsk, men mer p en litt autistisk mte. Jeg er snn at en lt, det er lta i originaldrakt. Jeg liker ikke engang konsert- eller live-versjoner av lter, om de s er sunget av originalartisten. Jeg vil ha den versjonen jeg er vant til, og ferdig med det. Det sier seg selv at nr en halvfull vennegjeng da setter seg ned og improviserer og lirer av seg en akustisk coverversjon uten engang ha vet frst, s holder jeg p klikke!

Det verste er nr en av deltagerne finner p synge en overstemme, andrestemme, eller improvisere med andre lyder av noe slag. De andre som elsker denne aktiviteten, reagerer da ofte med se gledesstrlende og nikkende p hverandre, fortsatt mens de synger, og p den mten bifalle initiativet.

Et par-tre takter etter noe snt inntreffer, ker gjerne bde syngingen og innsatsen p gitaren i intensitet, og den sang-glade gjengen er p dette tidspunkt hellig overbevist om at de faktisk er virkelig flinke! Muligheten for at en av deltakerne prver seg p hy C, skatting eller jamming er n faretruende tilstede. Dette fortoner seg faktisk for oss uinteresserte som en slags klein orgie. Det oppleves ekskluderende og awkward, og det nytter ikke si Bli med, da vel! For det er nemlig noe med det siste vi vil! Det er da Monsen s hflig som mulig sier takk for seg og trekker seg tilbake fra selskapet. Vel vitende om at man fr stemplet usosial, sur, umusikalsk, sr eller rar. Og for de som tenker at det er til pass for oss, kan jeg opplyse at det er foretrekke!

Neste gang jeg er i en sosial sammenheng som utvikler seg til en klein sangorgie, skal jeg bruke snne utsagn som de bruker i Idol og Norske Talenter. Typ Dere tar virkelig scenen, Dere klarte virkelig gjre den til deres egen eller S morsomt at dere tok den dit!

Og s skal jeg avslutte med Men dessverre, dere er ikke videre!

#humor #musikk #gitar #sang #musikalsk #sangstund #sosial #akustisk #coverversjon 

Foto: MyDukkan.com

Alle har en oppgave i livet...

...selv om den for noen kan virke helt undvendig og bortkastet.

OSLO 20110517. Kongefamilien hilser barnetoget fra slottsbalkongen p 17. mai: F.v. kronprins Haakon, prinsesse Ingrid Alexandra, kronprinsesse Mette Marit, dronning Sonja og kong Harald.
Foto: Heiko Junge / Scanpix

Vi er alle forskjellige, med ulik bakgrunn, ulike interesser, ulikt syn p hva som er viktig i livet og hva som kan vre viktig for andre.

Ingvar er praktiker. Han vokste opp p grd, og har jobbet i gruver p Grnland, vrt FN-soldat i Libanon og stukket tunneler og vei traseer de siste rene han jobbet. Dette er viktige ting, som er nyttig for folk flest og samfunnet for vrig. Han kan ogs strekke seg til mene at folk som jobber med komedie, skuespill eller musikk har en viss funksjon av betydning. Brd og sirkus, liksom.

Men det er noen yrkesgrupper eller oppgaver han overhode ikke ser hensikten med. Oppgaver han mener er helt bortkasta og undvendig, og som umulig kan interessere voksne mennesker med integritet og selvrespekt.

En av de yrkene er vre hoffreporter i Se & Hr. Noe mer nedrig kan han ikke forestille seg. Ikke leser han Se & Hr, og Kongehuset er av usedvanlig liten interesse. Han har ikke noen annen formening om dem enn at det m vre forferdelig leve et helt liv p utstilling, som han sier. Personlig nyter jeg bde dokumentarer og dramaer basert p kongelig historie, men jeg skal ogs innrmme at Se & Hrs dekning av Kongefamilien ikke str verst p lista hos meg heller. Og det m man jo f lov til mene.

Noe av det mest forlystelige jeg vet om, er se programmer om kongefamilien nr Ingvar er tilstede, og helst nr hoffreporter Totland i sin tid var i aksjon. Kombinasjonen av kommentarene til Totland & Berg-Hansen var ulidelig morsom! For Ingvar var det en gte at en voksen mann kunne vre villig til ta et dypdykk i alle disse opplysningene og detaljene om kongeliges liv, og til og med interessere seg for det og snakke om det med en slik overbevisning og hytidelig mine! Totland skal jo ha det, at han omtalte kongelige med stor respekt og hytidelighet, og som om han formidlet noe av stor viktighet!

En gang var det en eller annen Royal begivenhet jeg skulle se p TV, og Totland var kommentator for anledningen. Det haglet opplysninger og detaljer p klingende Bergensk - om kjoler som ble bret for frste eller annen gang, som var omsydde siden sist eller som hadde nytt tilbehr. Og kommentarene fra jordnre vegoppsynsmann Hansen lot ikke vente p seg! Om kjolene til gjestene var lagt opp, ned, sydd inn eller ut kunne da umulig vre av interesse for rikets velbefinnende, mente han. Likes hvem som hadde bret diademer, smykker eller redobber fr de dinglet p noen i denne anledningen. Men Totland doserte overbevisende om saken, med samme intense overbevisning som Steinfeldt snakket om Russland og den kalde krigen i sin tid.

Innimellom kom det hentydninger til at han selvflgelig visste ting som ikke var for allmuen, fordi han hadde tilgang p mer enn vi vanlige, alminnelige ddelige. Ingvar mente Totland minnet ham om en av hjelperne til Askeladden, han som satt og holdt seg for truten fordi han hadde 7 somre og 15 vintre innabords. Han liksom kurholdt p de store hemmelighetene - som Ingvar for vrig dret i - og slapp ut litt og litt av det som man kunne f lov til f innsyn i. For en som har boret i tunneler med livet som innsats, er kongelige gjesters redobber og sm-monnet i kjolene deres agurknytt. Virkelig!

Da Ingvar ble ufr og ikke kunne jobbe mer med fysisk arbeide, foreslo jeg at han kanskje kunne ske om bli hoffreporter.

Ikke faen! Da skal jeg heller tmme nattpotter p en eller annen institusjon! Det er faktisk en VIKTIG jobb!

Og det er i grunn sant. MYE viktigere.

#humor #kongefamilien #hoffreporter #kongelig #yrke #reporter 

Foto: TV2

Tyttebr-terapi...

...er den kuren jeg har prvd som virket desidert drligst p bekkenlsning!

ret var 1994, jeg var gravid med min eldste snn, og hadde begynnende vondt i rygg og hofter. Sommeren var p hell, hsten begynte s vidt gjre seg gjeldende og sesongen for brplukking var i gang.

Jeg er sgar ingen brplukker. Jeg er ikke spesielt glad i syltety heller, og hvis jeg mot formodning m ha det, sverger jeg til plukke brene i syltet tilstand p glass i butikk. Ingvar derimot, fr han ble ufr vel og merke, ELSKET g i skog og mark og hste inn br i uante mengder. Det var et rent helvete med rensing, sylting, pakking, merking og frysing. Flere timer og dager med grrkjedelig arbeid. Til sammenligning tar det 2-3 sekunder ta et glass ferdig syltety ut av ei butikkhylle.  

Vel vel, nok om det. Ettersom jeg plagdes litt med ryggen, og graviditeten enda var p et tidlig stadium, fant Ingvar ut at den beste medisin for rygglidelsen var g i skog og mark. Det er sunt for bde kropp og sinn, det er jo noe alle vet! At han drasset med seg noen btter og poser for sanke tyttebr som skulle plukkes og bres hjem, s han ogs p som et bidrag i positiv retning for helsa.

S dro vi av grde. Han valgte et sted der han visste at det var mye tyttebr. Det var ikke s mange andre som plukket der heller, for der var nemlig litt uframkommelig, som han sa. Og det skal jaggu vre visst! Jeg hadde ikke lagt av grde der i dag, etter mange rs rekonvalesens og et rs jevnlig styrketrening. Det var ei steinur som var s bratt og storsteinete at selv ei katte ville hatt problemer, s introdusere denne turstien til en gravid kvinne var vel ikke den mest veloverveide avgjrelsen min mann har gjort. Men tyttebr var der jo. 

Etter et par timers ling i denne ura med btter og spenn, skulle vi nedover igjen. Og nedoverturer er ALLTID verre enn motbakke. Srlig med bekkenlsning og fulle br-btter. Jeg husker at jeg lte og krp mellom steinene, og begynte s smtt spane etter et egnet sted for gjennomfre en alt for tidlig fdsel. Jeg husker ogs at jeg tenke at om jeg skulle komme meg helberget hjem og f syltet denne forbannede tyttebra, s kom det til bli det mest dyrebare syltetyet som noensinne hadde vanket i vrt hjem! Og tyttebrsyltety er i tillegg noe av det verste syltetyet jeg vet om. Kanskje nest etter rabarbra.

Vi kom oss omsider hjem med bde gravidmage og br-btter intakt. Men ryggen og bekkenet gikk til helvete etter denne turen. Det ble krykker og sykemelding ut svangerskapet, faktisk. Og med halsbrann og sure oppstt sto ikke tyttebr verst p menyen heller, s Ingvar fikk ha det eksklusive syltetyet sitt helt for seg selv.

N er det jo slik at Ingvar etter hvert ble ufr selv, og gudene skal vite at vi har prvd ut mange kurer for hans lidelser. Men tyttebrplukking i steinur har vi i grunn enda ikke prvd. Kanskje det ville fungert bedre p han??

#humor #hverdag #livet #tyttebr #br #brplukking #bekkenlsning #gravid #steinur

Foto: Wikipedia

Pyramidesalg er et alternativ til NAV...

...kan man lett tenke.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og noen klarer faktisk gjre en karriere av selge alt fra sminke og kremer til plastboller og pyntegjenstander. Men det krever etter all sannsynlighet at de bor p et sted som er av spass strrelse at markedet ikke blir mettet etter frste partyet.

Jepp, party. For dette er en bedrift der business og pleasure ikke bare lar seg kombinere, men det er faktisk litt av gamet. Her er det snakk om sosiale hjemmebesk med kaffe, boller og kaker, samt vertinnegaver som ker i strrelse og verdi etter antall frammtte. Og p partyet kan man alts selge sine produkter og drikke kaffe samtidig som man tilbyr alle frammtte  bli med i pyramiden. 

Her jeg bor, i ei lita bygd med ca. 400 innbyggere, er det mange som har begynt med pyramidesalg opp igjennom rene. Meg selv inkludert. Jeg solgte Aloe Vera-juice. Det vil si, jeg solgte ikke noe i grunn. Jeg kjpte inn et minimum for kunne bli registrert som selger, drakk griseriet selv, og slutta. Jeg viste meg vre  ALT for pinglete til dytte p folk seig, smakls drikke for betaling. Dessuten gikk det kort tid fr flere andre i denne bitte lille bygda solgte samme Aloe Vera-juicen. Og det var ikke JEG som bygget pyramiden strre, jeg var for pinglete til det ogs. Men strre ble den og etter en stund gikk det hele over. Det er jo begrenset hvor mye Aloe Vera 400 mennesker i distriktet klarer sette til livs. Vi er jo frst og fremst et tran-drikkende folkeslag.

Tupper Ware var ogs svrt populrt her i bygda for noen r siden. Frst begynte EN  selge disse uunnvrlige oppbevaringsboksene av plast, og s begynte en til, og s en tredje. Til slutt solgte nesten alle i bygda plastboller med lokk til hverandre, og jeg kan ikke forestille meg at noen kunne livberge seg p denne geskjeften, snn egentlig. Pengene sirkulerte jo forsvidt, men svrt begrenset og internt, p en mte. 

For mange r siden fikk Ingvar ogs et tilbud om bli med i en slik pyramide. Han skulle selge sykkel- og husalarmer. Det var lurt, for det var det ingen andre i Tjongsfjord som gjorde! Bakdelen var bare at i ei bygd der ingen lste verken bilen eller huset, og lot lommeboka ligge i handlevogna nr de var i butikken, var det ikke et presserende behov for akkurat de produktene. Men p denne tiden jobbet han p et annet sted, s vi fant ut at det kanskje kunne selges slike ting i mer sentrale strk. Etter noen f uker hadde alarm-pyramiden vokst, og vi fikk hre om flere andre i den bittelille bygda som ogs var blitt med i denne alarmerende pyramiden. Salget var ikke overveldende lukrativt, alle solgte sine egne produkter til seg selv egentlig, og bygda var i lpet av en mneds tid totalt tyveri-sikret. Etter en stund dabbet interessen av, alarmene ble plassert langt inni skapene sammen med plastbokser med lokk og rester av Aloe Vera juice. 

Deretter gikk det sin vante gang. Folk kastet seg p nye ting, fra sminke og hudprodukter til pyntegjenstander og barneklr. Snn har det fortsatt, det ene produktet avlser det andre, folk kjper og selger om hverandre og til hverandre, p kryss og tvers. P party med boller og kaffe. Riktig hyggelig og sosialt er det! Nr s kundemassen blir mettet, noe som skjer rimelig fort p et lite sted, eller alt for mange er involvert i pyramiden til at det er igjen noen potensielle kjpere, starter en ny pyramide.

En ting er sikkert - de gamle Egypterne ville vrt fra seg av misunnelse over hvor mange pyramider vi har og hvor fort de blir ferdig!

#humor #pyramidesalg #pyramide #salg #selger #tupperware #plastbokser #alarmer #husalarm #sykkelalarm #salgsparty 

Foto: Google

Jeg har dybdeskrekk...

...i tillegg til hydeskrekk.

Dette er et fenomen jeg ikke har lest om noen steder, og som jeg aldri har hrt om fra noen andre i mine omgivelser.

Hydeskrekk er jo lett forklare, for det vet alle hva er. Og jeg har hydeskrekk i den grad at jeg ikke liker g opp p en stol for skifte lysprer engang. Jeg GJR det jo hvis jeg m, men liker det ikke. Jeg har faktisk malt vegger mens jeg har klamret meg fast verst i gardintrapper ogs, og overlevd. Men som sagt, det er ikke noe jeg ynder gjre.

Men dybdeskrekk, det er noe HELT annet. Det er nr man ikke liker st p bakken og se OPP p noe. Kommer litt an p hva det er, hvor hyt det er, og det er i bevegelse, og om jeg er forventet ha noe kontroll over det som beveger seg der oppe. Et eksempel p snt er flaggheising.

Ingvar har mye moro med ha meg med p flaggheising, for han vet at det er underholdende. Det er noe med kombinasjonen av holde i de flaggsnorene samtidig som du skal hale opp et flagg som beveger seg - gjerne mer jo mer vind det er. Og i tillegg er det den tynne, vaiende flaggstanga, som i bakkeperspektiv omtrent gr ut i null der oppe under himmelen. N tenker sikkert alle Ja, hva s??? Men dette er alts riktig kvalmende og umulig for meg gjennomfre.

En gang for mange r siden fikk Ingvar meg til g alene ut for heise flagget. Jeg tenkte at det fikk briste eller bre, og at det MTTE da kunne g an f opp det tystykket uten dne ved flaggstangfoten. Jeg startet friskt med lage en skikkelig knute, for s begynne heise p flagget. Jeg kikket skrtt oppover stanga med et ye lukket, og var et yeblikk direkte positiv til at dette skulle g veien. Det gikk greit helt til flagget var kommet halvveis. Da kom et vinddrag som fikk stoffet der oppe under himmelen til gjre noen kast, og det kjentes jo i snora, samtidig som det trigget synsnervene i den grad at jeg knep igjen ynene og klamret meg fast i bde snre og flaggstang. Jeg turte ikke verken slippe eller dra til, og lste armene i et jerngrep rundt stanga.

Oppe fra stuevinduet hrte jeg hysterisk gapskratt fra Ingvar, som selvflgelig hadde riktig god underholdning fra sin posisjon. Lettere irritert og rimelig hysterisk fikk jeg frest av meg at med mindre han ville at naboene skulle tro noen hadde ddd - flagget vaiet jo tross alt p halv stang - s hadde han innfinne seg umiddelbart og befri meg fra denne ydmykende situasjonen. Det kom noen tilgjorte og sarkastiske avveininger for og imot fra vinduet. Noe om at hvis han lot meg st der kunne han kanskje finne p noe gy sammen med ungene. Men tanken p rykter om ddsfall fikk ham til komme meg til unnsetning.

Vi har dessverre flaggstang enda. Men jeg har forbannet meg p at den skal ned! Jeg har gtt til innkjp av balkongflagg, og det er det som skal opp nr jeg finner det for godt flagge. Ingvar synes ikke noe om det, for den er ikke slik innrettet at det gr an flagge p halv stang. Hva skal du gjre hvis jeg dr for eksempel, og det ikke gr an f den p halv stang? spurte han.

Flagge p hel! svarte jeg.

#humor #flagg #flaggstang #balkongflagg #hverdag #familie #svarthumor #hydeskrekk 

Foto: J.Frisenberg, Lillehammer

Zalo og jerngryte...

...er en perfekt kombo. Det har nemlig jeg bestemt.

Min mor gikk en gang p 70-tallet til innkjp av jerngryte. Det var en uvurderlig gjenstand p kjkkenet, smart, hendig, anvendelig og solid, samt at maten ble s sunn og jernholdig av bli tilberedt i denne fantastiske innretningen. Og formaningene om ALDRI vaske den med spe haglet under hele mltidet. Den skulle skylles grundig og smres med olje fr den ble satt inn i skapet, det var opplest og vedtatt av alle som hadde vett og forstand p jerngryter.

Da jeg selv skulle stifte bo, vanket det jo jerngryter og panner i vrt nyetablerte hjem ogs. Og med denne inngrodde jerngryte-kunnskapen satte jeg mine halvskitne gryter i skapet jeg ogs. Ja, for de ER skitne nr de ikke er vasket i Zalo. Si hva faen dere vil!

Det hrer med til denne historien at jeg alltid har lidd av jernmangel. I perioder spiser jeg jerntilskudd s det suser etter, men jevnt over klarer jeg holde dette i sjakk med et relativt vettig kosthold. Det sier seg selv at nr man p det jevne lider av snt, s holder det ikke koke middag i skitne gryter. Her m det sterkere krutt til. S, etter ha konstatert at jeg likevel m ty til vitaminer og jernholdig mat, begynte jeg vaske jerngrytene mine skikkelig. Og det er en deilig flelse vite at det som str inne i kjkkenskapene faktisk er rent!

Men snne ting gr jo ikke upaktet hen hos bedrevitende jerngryte-entusiaster! Herregud s mange kommentarer jeg har ftt p at jeg DELEGGER dyrt utstyr! "HVA ER DET DU FINNER P????? DU M IKKE HA ZALO I JERNGRYTA!!!!!" Og etter den frste vantro og sjokkerte hylinga kommer formaningene og forklaringene. Den blir ruste, og man delegger denne effekten med jern som kommer over i maten under koking. Som om jeg ikke har hrt den fr. 

NEI! Man delegger dem ikke! De ruster ikke hvis man vasker og trker dem med en gang. Og som sagt, med min blodprosent nytter det ikke om jeg hadde slikket hele gryta bde fr og etter koking. Tvert om, det er bare fordeler. Slipper feite tunge gryter i skapene, s oljebelagt at de glir ut av hendene nr man skal ta etter dem. Og dessuten delegger jeg hva pokker jeg vil i mitt eget kjkken.

Og bare s dere vet det, s vasker jeg kopper med gullkant i oppvaskmaskinen ogs.

#humor #oppvask #kjkken #zalo #jerngryte #matlaging #jernmangel 

Foto: Google

Stor stas mte en sportskjendis...

...vil de fleste si.

Dette forutsetter imidlertid at man vet noe om sport, og ikke minst hvem som utfrer sportslige aktiviteter. Og hvordan de ser ut. Jeg har lagt merke til at de som er interessert i snt ogs vet hva sportskjendiser faktisk heter. Og jeg er stum av beundring!

Jeg har ingen sportsgrener jeg kan si at jeg har noen form for kunnskap om, med den flge at jeg heller ikke kjenner noen sportskjendiser. Jeg har en gang studert sammen med en sportskjendis. Det vil si, JEG visste jo ikke det. Men jeg merket jo p resten av klassen at de var litt star-struck, og for ikke vre helt p jordet, ringte jeg hjem til Ingvar og spurte hvem pokker dette mennesket var og hva vedkommende hadde bedrevet for opparbeide seg denne penbare statusen. Og vedkommende hadde hvet inn NM, VM og OL-gull. Spass drlig stelt er det faktisk med meg.

Men det er ikke det verste. Da jeg var en god del yngre enn n, snn tidlig p 90-tallet, studerte jeg i Trondheim. Jeg bodde hos en slektning, hvis familie var involvert i fotball. Spass involvert at nr de dro meg med p fotballkamper p Lerkendal (Ja, jeg har vrt p fotballkamper p Lerkendal...) s hadde de tilgang til VIP tribunen. Jeg var jo aldri svrt engasjert nr sant skal sies, og satt ofte og s p helt andre ting enn spillet som utspant seg p banen. Jeg var mer der at jeg kjpte brus og plser og nt vret under de kampene, egentlig. Jeg har faktisk noen ganger latet som om jeg var engasjert og jublet nr noen scoret og snn, men s viste det seg at jeg jubla for "feil" lag. S etter det ble det plser og brus da. 

Vel vel. En gang vi kom dit, var det proppfullt av folk p VIP-tribunen. Jeg ble litt snn irritert, for dette var jo vr plass! Her brukte jo vi sitte noenlunde i fred og ro, med stor boltreplass. Men de satt der med den strste selvflge; selvsikker, hyrstet og litt snn bratt i nakken. Og rundt VIP-tribunen sto det fullt av unger med lange blikk, notisblokker, papir og blyanter. Det begynte jo s smtt ane meg at de ikke akkurat var der for tegne med dette utstyret, og at disse folka vi hadde planta oss ned mellom var kjent. For noe sportslig, selvflgelig. Fri og bevare! Her var det best passe kjeften sin, skjnte jeg!

Og joda, i pausen begynte denne selvsikre gjengen som hadde brutt seg inn p vrt omrde skrive autografer. Jeg p min side hadde for lengst anlagt steinansikt og satt og lot som om jeg var kritisk interessert i det som skjedde p banen - ogs i pausen. Det s sikkert ikke spesielt intelligent ut, men tross alt LANGT bedre enn at noen skulle ta kontakt og avslre mine ringe forstand p omrdet sport. 

Da kampen endelig var over, kunne jeg lettet puste ut og forlate omrdet sammen med mine slektninger. Og det var i bilen hjem at en av dem kom med meldingen som forklarte det jeg hadde lurt kraftig p, men ikke turt sprre om: Woooooow! Tenk at vi har sittet sammen med selveste landslaget!

Noen ganger lurer jeg p hvorfor JEG blir tildelt slike refulle situasjoner. Jeg kjenner S mange som virkelig ville satt pris p ha vrt i mine sko akkurat den dagen! Men dette lykketreffet tilfalt alts denne analfabeten fra distriktet med nulltoleranse for fotball.

Det er kanskje det man kaller kaste perler for svin??

#humor #fotball #landslag #sportskjendis #sport #fotballkamp

Foto: RBK

Nr nettene blir korte...

...og vren setter inn, da starter alle hageentusiastene rydde hageflekken sin.

Raking, kvisting, klipping, planting, kanskje til og med driver de fram blomstene sine selv i sm drivhus de har bygget med tanke p nettopp dette formlet.

Mine foreldre var snn, og Ingvar er snn. Mine foreldre laget et rent parkanlegg rundt hele huset. Det var bed, steinmurer, grillplass, stauder, hekker, buskevekster, brbusker og tildelt plass til ettrige planter overalt. Min mor hadde full kontroll p hva slags jordsmonn hver enkelt vekst burde ha, hvor mye lys, kulde, direkte sol, regn, vind, og ellers hva som mtte befinne seg i en plantes nrvr, hver enkelt plante skulle, burde eller kunne ha.

Hun luket, gjdslet, podet, stusset, priklet og sdde hele vr og sommerhalvret. Og hagen vr s ut som et parkanlegg. Folk kom faktisk innom for f ideer, informasjon og avleggere, og roste mine foreldre opp i skyene for den fantastisk velholdte hagen.

Etter at mine foreldre dde, og etter noen avveininger for og imot, flyttet vi til mitt barndomshjem. Med parkanlegg og hele pakka. Jaja sa Ingvar. N har du arvet deg en liten hageflekk du kan stelle med. Han var selvflgelig smertelig klar over hvordan DET ville g. Han p sin side, med agronom-utdannelse og greier, har jo interessen og kunnskapen. Men p grunn av sitt handicap kan han ikke bidra noe strre. Annet enn med komme med bemerkninger for terge vettet av meg da. For jeg har lite og ingen kunnskap om hverken jordsmonn eller planter. Ugress, roser eller bartrr - det er i mitt hode noe som bare vokser opp av jorda. Der de enn mtte nske, egentlig. Det ble sakte men sikkert et mer viltvoksende parkanlegg rundt huset etter vi flyttet hit. Og det har innskrenket seg en del ogs, til et lite omrde bare snn rett foran dra, liksom. Vi har ftt vrt eget Amazonas, for si det snn. 

Og det er ikke mange som kommer og spr om avleggere lengre. Det er f som vil ha avleggere av lvetann, mose og skvalderkl, som den mest framtredende planten rundt huset vrt kalles p dialekt. Ikke er det noen som spr om tips og rd heller. Og noen rosende ord for vr hageentusiasme tror jeg vi kan se langt etter. Det mest positive jeg noensinne har ftt hrt i den retning er Jss, har du klippet plenen????? For i fjor harva jeg over plenen hele TRE ganger fra mai til august! S ofte har den ikke vrt klippet p mange r!

Jeg kan faktisk drepe en plante bare med blikket, har jeg funnet ut. For dyrke fram noe vakkert og iynefallende opp av jorda kan jeg i hvert fall ikke. Jeg kan godt plante noen sommerblomster i ei krukke eller fem, og plassere de krukkene rundt p platten snn at det ser litt sommerlig og stelt ut snn rett utenfor. Men de sommerblomstene er ganske avhengig av de typiske nordnorske somrene for f vann, for det er slett ikke sikkert at jeg kommer p vanne dem!

Men n gr det mot senvinter og vr igjen. Jeg kjenner forventningspresset allerede n, i slutten av januar. For snart begynner det spire i bde ugress og det som mtte vre igjen av hageplanter etter min mors ra. Og naboene vil kanskje spekulere p om hun der Monsen snart har tenkt avdekke prydbuskene bak ugresset. Eller om hun blir dra fram kantklipperen i r, eller om hun bare skal kjre langt ut til sidene nr hun rygger bilen for spinne bort det verste.

Uansett, fint blir det etter min smak, og mine forutsetninger. Bde i bedene, og utenfor bedene. For alt sprer seg, har jeg funnet ut. Noe har spredt seg til plenen, og plenen har spredt seg inn i bedene. Og grnt og fint blir det kkesom. Og man skal slett ikke kimse av uberrt natur!

#humor #hage #vr #planter #hekk #stauder #hageplanlegging 

Foto: Google/Farveringen

Kornsirkelgten er lst...

...av forskere i Cambridge!

Trykk p bildet for mer informasjon: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

14.april 2018 kjrer Tjongsfjordrevyen p med forestillingen "Fake News" - og vi er i rute!

#humor #tjongsfjordrevyen #kornsirkler #revy

Foto: Google

Jeg er et konkurransemenneske...

...er et utsagn jeg ofte hrer fra folk.

Deretter gr de hardt ut og sier at de SKAL vinne hva enn de skal konkurrere i. Et hplst utgangspunkt dersom alle som konkurrerer sier det samme, spr du meg. Selv har jeg et meget laidback forhold til konkurranser. Jeg driter loddrett i om min quiz-gruppe fr mest eller minst poeng p blturen, eller om jeg kaster kortere eller lengre enn andre i frisbee.

Men det er en ting som penbart trigger min vilje til nrmest g over lik for vinne. Og det var nr vi var yngre, og Ingvar inviterte til et slag Monopol. Ja, jeg skriver et slag, for her var det snakk om kjempe med nebb og klr! Og jeg ble s inderlig forbanna nr jeg tapte at det svei inntil margen!

Det er noe med at nr du fr utdelt startkapital og begynner etablere deg p det brettet, s identifiserer du deg selv og all din livslykke med denne bittelille plastbilen som skal kjre rundt fra gate til gate. Det er liksom en sjanse til f vre grnder, til etablere en start p et forhpentlig suksessfullt livslp. skape et innbringende grunnlag og lykkes konomisk grunnet investeringer i eiendom, bygg og bter.

Men det skal innrmmes at akkurat dette er Ingvar bedre p enn meg. Det er jo en grunn til at jeg er utdannet pedagog. Noe naturtalent p eiendom og finans kan jeg neppe sies vre, og dermed skal det ogs godt gjres komme seg helskinnet gjennom et slag Monopol med Ingvar.

I begynnelsen spilte jeg etter prinsippet penger spart er penger tjent. Det er jo en grei leveregel ellers, men i Monopol er det drepen p bde konomisk medvind og en lykkelig utgang. Resultatet av dette prinsippet var nemlig at p hver eneste gate mtte jeg betale fordi Ingvar hadde kjpt opp, og pengebeholdningen forsvant som dugg for solen fr jeg var kommet i gang. Ingvar kjpte nemlig alt han kom over, og kom seg relativt raskt opp med bde hus og hoteller. Nr de to tusen du fr nr du passerer start hele tiden gr til f betalt parkeringene du har fr du kommer til Skarpsno, s er du i prinsippet ferdig.

Deretter begynte jeg kjpe alt jeg havna p. Da varte det litt lengre. Men av en eller annen grunn havnet jeg ALLTID p pissgater som Parkveien, Kirkeveien og kanskje av og til Bygdy All eller Trondheimsveien, mens Ingvar som oftest kom p bde Rdhusplassen og Ullevl Hageby allerede p frste runde. Det finnes ikke rettferdighet i snt, for det er jo ikke taktikk eller dyktighet som gjr at han havnet der. Da er det mer snakk om at jeg er fdt under en uheldig stjerne, tenker jeg.

Og dette uhellet fulgte meg ogs nr jeg ble stende p prv lykken. For mens Ingvar alltid trakk kort med gratis parkering, gevinster p Bjerkebanen eller dde onkler og arv fra Amerika, kan dere ta dere fanden p at jeg ble sittende med brennende hoteller eller fengselsopphold uten f de to tusen under passeringen av Start.

Etter noen f runder var jeg i gang med pantsette. Det var da Ingvar begynte si at N har du allerede tapt. Og det var da jeg begynte bli forbanna. Det var da jeg kastet terning med sammenbitte tenner, telte prikker, flyttet brikke og kom fram til at jeg mtte pantsette enda en gate for f betalt leia for parkeringen. Jeg har til tross for iherdig og innbitt innsats aldri kommet meg opp fra dette ufret. Jeg kan jo i grunn bare definere hele Monopolspillet som et eneste ufre, for jeg har faktisk aldri vunnet over Ingvar i det hele tatt.

Det vil si, en gang l jeg an til vinne. Jeg hadde ftt opp spass med byggemasse p et tidlig tidspunkt at han mtte ut med leie bde her og der, fr han fikk etablert seg skikkelig. Men s, da han bare skulle flytte litt p seg, s var han s uheldig at han bomset borti brettet og rev alt av hus, biler og kort p gulvet. Snakk om drittsekk! S, denne ene gangen resulterte ogs med at det var JEG som ble forbanna.

N spiller vi ikke Monopol mer. Ingvar er jo blitt handicappet og sengeliggende, s det er vanskelig for han se brettet og flge med p det som......... HEY! Her skal det faen meg spilles Monopol!!!

#humor #monopol #brettspill #konkurranse #konkurransemenneske #terning #spill 

Foto: Google

Jeg skulle spist lefser...

...og sett Norge Rundt, sier mannen min.

Jeg er bde gammel nok, og norsk nok til det. Men jeg foretrekker mye heller kebab og Svart Humor. Programmet der det vi skalt etnisk norske definerer som utlendinger og innvandrere er morsomme p hverandres bekostning. Kort og noe forenklet sagt.

For de som har lest denne bloggen en stund, s har de sikkert ftt med seg at jeg er stor tilhenger av bruke humor til de fleste anledninger. benytte denne gemyttlige oppfinnelsen til bekjempe fordommer og myter er intet mindre enn genialt, og det m man da kunne pst at det programmet gjr. I tillegg fr jeg ledd mye mer i lpet av en episode av Svart Humor enn ti rganger av Norge Rundt. Og jeg liker i grunn le.

Men nr man n frst er inne p dette med le av noen, s er det jo naturlig droppe innom sprsmlet hvem som er berettiget til le av hvem. Her er det jo noen kjreregler. Vi flger dem kanskje ikke alltid hjemme i stua, men vi liker i hvert fall gi inntrykk av at vi flger dem. For det er jo snn at vi p et eller annet vis br tilhre den gruppen man ler av, ellers er man p ville veier!

Nr det gjelder etnisitet og folkegrupper er jeg selv utelukkende i posisjon til le av nordmenn, samer og italienere. Muligens ogs noe mer, jeg har nemlig en ikke helt artsbestemt forfar. Men her m det en gentesting til, og siden jeg synes det blir litt mye pes bare for kunne spe p med et par vitser, dropper jeg det. Det er ikke rent f morsomheter jeg kan skvise ut av de andre tre gruppene, s det holder nok i min tid. Jeg er jo tross alt femti snart.

Men selv om herkomst er noe av det mest ukorrekte spke med uten selv ha tilhrighet, s finnes det jaggu mange andre grupperinger som vil ha seg frabedt at utenforstende kommer med morsomheter p deres bekostning! Men de som HAR tilhrighet kan utfre sosiale mirakler dersom de er s joviale at de drar en fleip om sine! Utenforstende har ofte en uslukkelig hunger etter hre innvidde folk vitse om sine, srlig dersom den angjeldende gruppen forrsaker uro og skepsis i samfunnet.

Selv er jeg i min hele og fulle rett til dra vitser om enebarn. Iflge de strste skeptikerne er enebarn like skremmende som innvandrere; vi er nemlig ogs bortskjemte og fr alt mulig lagt i hendene uten mtte yte det grann. Og gud vet hva vi kan finne p av ugagn hvis det ikke gr vr vei! Litt selvironisk humor om det ha opplevd en hel barndom uten st i do-k i eget hjem, letter godt p stemninga overfor dem som har store bekymringer angende denne selvsentrerte og HYST uberegnelige delen av befolkninga.

Ellers kan jeg jo fritt velge vitse om ikke-rykere, lrere, allergikere, hunde-eiere, buddhister, og folk med tvangstanker. Ogs grupper som av enkelte blir sett p som en stor og uforutsigbar trussel i samfunnet, og selvflgelig masse gy ta av. Jeg skal innrmme at jeg tar meg ofte frihet til fleipe om handicappede ogs, siden jeg er gift med en snn. Vet ikke om det er helt innafor, men jeg tenker at siden jeg har spass kontakt med den gruppen s drar jeg til med en vits i ny og ne. Det fr briste eller bre!

MEN, det er ingen regler uten unntak. I noen tilfeller er det HELT lov vitse om folk utenfor sin egen gruppe. Her nordafor er det for eksempel helt legalt le av folk srfra. Og omvendt. Her ler vi oss gjerne skakke over syting dersom det har regnet srp mer enn ett dgn. Srp er det fornyelig med nordlendinger som klager p hullete veier, og lange avstander til sykehus, politi, eller bare andre levende vesener generelt. Enhver sring eller nordlending kan nr som helst bli offer for den andre partens noenlunde vennligsinnede humor. Og det uten at noen behver sjekke stamtavla eller vise til noen form for tilhrighet.

Men det mest fornyelige er nr utlendingene her nordp har lrt at det er lov dra vitser om sringer! DET er morsomt, det! Det utfordrer liksom alle niver p do's and don'ts-fronten.

Men omvendt er det i grunn ikke S ndvendig... ;)

#humor #svarthumor #innvandrere #utlending #vitser #nordlenning #nordlending #sring #tilhrighet

Foto: Arthur Arntzen / Oluf Rallkattli 

rlighet varer ganske lenge...

...om ikke lengst, sies det.

Og var det noe mine foreldre var opptatt av, s var det at ting skulle vare riktig lenge. For s mange instrukser og korrigeringer som jeg fikk i min barndom angende rlighet, tror jeg godt kunne vrt spredt p et tyvetalls unger og likevel resultert i en relativt real og sympatisk flokk. Ikke at jeg ble mer rlig enn andre av den grunn, for det er noe med at nr det er fullt, s renner overskuddet over, liksom.

Jeg husker en gang jeg lurte meg inn p mine foreldres soverom. Min mor hadde som alle andre damer en innholdsrik og spennende hndveske, som sto plassert ved en toalettkommode. Veska sto der og lokket, og til slutt kunne jeg ikke motst fristelsen til ta et dypdykk i alle lommer og smutthull. Det var hovedsakelig tannpirkere, lypsyl og lommetrkler der, men ogs en pakke Sorbits.

Sorbits - denne spennende tyggisen der hver jkla bit var pakket inn i et lite papir. Vi samlet p disse papirene husker jeg, brettet dem mysommelig sammen og laget Sorbitslenker. Dette var fr PC'en kom og tok et grepa tak i barnas fritid, s tyggis-papir var slett ikke kimse av.

Vel vel. Nok om det. Jeg kjente at jeg plutselig fikk fryktelig lyst p tyggis. Man fr gjerne det nr man str overfor en pakke. Fornyd med den vidunderlig friske smaken satte jeg kursen mot trappa ned til stua. Hva som skjedde husker jeg ikke, men p et eller annet vis tok jeg overbalanse og kom inn for landing nederst i trappa med hodet frst. Jeg slo meg noe inn i granskauen og satte i et hyl som passet dertil. Min far kom settende for redde sin eneste datter selvflgelig, og sjekket frst om alle lemmer var intakt. Deretter s han meg dypt inn i ynene, og s spurte han om jeg var klar over hvorfor jeg hadde falt ned trappa. Det var jeg jo i grunn ikke, s her mtte jeg melde pass. Men det hadde derimot han en forklaring p. Jeg ser du har tatt tyggegummi! Dette var nok straffen for at du bare tok uten sprre!

Shit! Gud, vet dere. Denne instansen som ser ALT, og som gir sine reprimander p de mest utenkelige mter. Herrens veier er uransakelige heter det, og det skal jaggu vre visst. Skulle tro han hadde annet bry seg med enn en jentunge som hadde knabba Sorbits, men iflge min far var det akkurat stygt nok til at Vrherre kunne sette igang strakstiltak og sende meg hodestups ned ei trapp. Jeg skjnte at denne ndelige instansen ikke bare skummet toppene, men gikk riktig grundig til verks i sin iver etter korrigere sine lam.

Og snn gikk rene, og snn var min oppdragelse. Jeg vil ikke pst at mine foreldre var svrt religise, men en relativt streng grensesetting krydret med litt bibelsk skremselspropaganda lrte meg i hvert fall gjre minst mulig jvelskap. Og lyve eller stjele var noe med det mest nedrige man kunne finne p. Det var ikke engang et tema i mitt barndomshjem lyve seg sjuk, for eksempel. Dette kunne nemlig i sin tur fre til sykdommer av MYE alvorligere art, og hvis man mtte kjempe for livet under en livstruende lidelse ville man angre kraftig p at man simulerte snue fordi man ikke hadde lyst til stille opp. Hvem tr vel pynte p sannheten under snne forhold?

I dag har jeg vel et mer avslappa forhold til reprimander fra himmelsk hold. Jeg er nok fremdeles fryktelig drlig p bde lgn og tyveri, men det gr i grunn mer p at jeg nsker ha et realt forhold til mine jordiske omgivelser. 

Men jeg skal innrmme at jeg aldri har falt ned ei trapp flere ganger etter det tyggis-ranet...

#humor #rlighet #oppdragelse #sorbits #tyggis #foreldre #barndom

Foto: Google

Jeg hilser ikke...

...p noen nr jeg kjrer bil.

Det er flere grunner til det. Det ene er det mest penbare, at jeg kjrer bil. Da er jeg i grunn opptatt med det. En annen grunn er at nr jeg kjrer bil lser jeg verdensproblemer. Jeg diskuterer med meg selv og argumenterer slik at ingen andre klarer motsi meg. Det har muligens en sammenheng med at jeg er alene i bilen, men whatever. Siste ord er siste ord!

Hvis jeg ikke debatterer serise problemstillinger hrer jeg p musikk og synger. Eller mer opptrer, faktisk. Dere skulle bare visst hvor vakkert det er! Og folk som opptrer og bergtar seg selv med vakker sang stopper ikke opp og hilser p folk under en slik seanse. Det delegger stemningen.  

Men den strste grunnen til at jeg aldri hilser p mtende biler, er at jeg aner jo ikke hvem de er. Jeg er ikke en snn person som memorerer hva slags biler mine medmennesker har. Andre jeg kjenner vet nyaktig hva slags biler andre har. Jeg slutter aldri beundre folk som sier Jeg mtte ham i Langsdalen og s at han hadde ftt seg en Toyota. Hvordan folk fr med seg BDE hvem som sitter bak rattet p mtende biler, OG at de har ny bil, OG hvilket merke det er... Det grenser for meg til klarsynthet, faktisk. Snne folk m aldri snakke til meg om at overnaturlige evner ikke er en ting!

Jeg la meg en stund p ei linje der jeg hilste p ALLE mtende biler. Dette var etter tilbakemeldinger fra enkelte om at jeg aldri hilste p dem, med pflgende sprsml om jeg var sur, om de hadde gjort meg noe, og s videre. S, for imtekomme dette penbare nsket om bli hilst p av meg, hilste jeg konsekvent p alle. Etter noen dager fant jeg ut at jeg drev og hilste p fergeken med folk langveisfra, som p sin side holdt p kjre utfor veien da de mtte en bil med glisende og hilsende sjfr. P et vilt fremmed sted! S da slutta jeg igjen. Bedre at noen tror jeg er sur enn at jeg fr liv p samvittigheten, tross alt.

Da ungene var sm, hadde vi bobil. Da la vi merke til at alle som hadde bobil hilste p hverandre langs veien. Det var som om vi tilhrte et eget fellesskap der alle var venner. Det er akkurat som folk med bikkjer eller folk som ryker, de finner at de noe felles og s er de bare "VI". Det var jo veldig lettvint da, for da var det bare hilse i vei til alle bobilfolk som det mest naturlige i verden.

Men sjfrer av vanlige personbiler er ikke noe "VI". De er programforpliktet til vite hva slags biler de folka de kjenner har, for s klare spotte disse p veien under fart. Og det blir ikke skje med denne sjfren. Men jeg er ikke sur.

#humor #bil #hilse #sjfr #bilkjring #bobil #trafikk

Foto: Eget arkiv

Alle kvinner liker shoppe...

...unntatt meg. Jeg regelrett hater det.

Jeg har en genuin forstelse for menn som sitter slv og utmattet og venter p konene sine som shopper. Og jeg tror rett og slett at det bunner i opplevelser fra barndommen.

Min mor brukte ta meg med til Bod da jeg var lita. Hun hadde jo ikke noe valg, det var ikke barnehage i Tjongsfjord p 70-tallet. Det var heldigvis ikke ofte hun dro p shopping, for hun var et utpreget konomisk menneske og slste ikke undvendig. Denne egenskapen med sparsommelghet hadde likevel en lei bakside, nemlig at hun ikke slo til og kjpte det frste og beste nr hun frst skulle kjpe klr. Tvert om, hun mtte vre HELT sikker p at hun ble fornyd!

En dag p bytur fortonte seg som en pilgrimsvandring gjennom alle byens kjolebutikker, der det meste av kjoler skulle prves. Deretter skulle de som var aktuelle henges av som det het. Det vil si at de skulle henges av en side, slik at min mor bde kunne prve og vurdere kjoler p neste butikk uten bekymre seg for at kjolene p forrige butikk var kjpt dersom hun konkluderte med at de passet best.

Etter frste runde kom runde to. Da skulle man innom alle butikkene p nytt, enten for prve en gang til for vre p den sikre siden, eventuelt for si fra at man ikke skulle ha noen av kjolene som var hengt av. Dette var fr mobilens inntok i folks liv, s her mtte man mte personlig opp og melde avbud p kjpet.

Ikke for det, noen ganger avtalte min mor for enkelhets skyld at dersom hun ikke var tilbake innen et visst klokkeslett, s kunne de ta fram kjolene for salg igjen. Dette var jo for s vidt smart, med unntak av de gangene hun ombestemte seg, den aktuelle butikken var langt faen i vold og vi mtte lpe for rekke n visse kjoler fr de eventuelt ble solgt til noen andre.

Gud vet hvor mange kjolebutikker som fantes i Bod p 70-tallet, men det var ikke f. Og de l ikke rett ved siden av hverandre, for si det snn. For en som er 5-6 r er ikke Bod sentrum veldig lite nr man skal g flere runder forhandle om kjoler. Det var en ferd som tok p bde sko, ftter og humr, skal jeg si dere! Jeg var jevnt over en blid unge, men disse kjolekjpene frembragte ikke mine beste sider, det skal sies.

Etter runde to, KUNNE det faktisk komme en runde tre. Men den inneholdt som regel et frre antall butikker og kjoler. Da sto det om de beste produktene selvflgelig, og min mor var kommet til det punktet p dagen der hun virkelig led valgets kvaler. Jeg for min del var p det punktet der jeg var blitt apatisk.

Til slutt, gjerne snn like fr bten gikk tilbake til bygda og trygg avstand til kjolebutikker, mtte hun ta et valg. Og dette valget ble alltid - og jeg mener ALLTID - vurdert, evaluert, og ikke minst angret p. For det var alltid den der andre kjolen, den kjolen som kunne vrt like bra, den som kanskje hadde en litt mer kledelig bltone, den som var litt dyrere, men som hun likevel kanskje burde ha valgt... 

Og den hang igjen i Bod. For salg.

#humor #familie #shopping #bytur #kjoler 

Foto: Youtoart.com

Jeg er et ihuga friluftsmenneske...

...og pner gjerne bde vinduer og drer for f inn litt frisk luft. Det bruker holde for meg.

Jeg vokste opp med foreldre som elsket g turer i skog og mark. Og jeg snakker ikke korte turer p en time eller to. Vi snakker om forlate hjemmet fr klokka ti om morran og komme hjem etter fem. Nr det var bestemt at vi skulle p tur, kunne man ikke sove utover dagen. Da mtte vi st tidlig opp for gjre klar det vi trengte av mat, klr og utstyr. Dette var jo avhengig av rstiden, selvflgelig. Og iflge mine foreldre s fantes det ingen rstider der man ikke kunne vre ute i naturen fra 10.00 til 17.00. Det fantes i grunn ikke noe vr som begrenset denne tidsrammen heller.

Det gikk aldri over en uke uten at vi var p en eller annen slags tur. Og var det fint vr, s var det tur hver dag. P sommeren var det gjerne btturer til holmer og skjr, der vi slo leir et sted, og brukte det som base for kortere eller lengre turer i lpet av dagen. Medbragt var mat til lunsj og middag, gjerne grill eller blpanner, kaffekjele og noe til kaffen. Det var en organisering uten sidestykke. Vinterstid hadde man stort sett med seg det samme, bare at bten var byttet ut med ski, og i tillegg til alt det andre som skulle fortres hadde vi med appelsiner og kakao.

Stort sett elsket jeg dette livet, jeg har mange gode minner fra turer, bevares! Men det er ogs noen turer jeg tenker p med gru, og som aldri har fristet til gjentagelse.

Grilltur med bt i et forrykende uvr, for eksempel. Og det kunne ikke ha kommet brtt og uventet p heller, for jeg husker at vi hadde med regnklr. Mine foreldre som hadde dratt med seg grill og koteletter, ans ikke hljeregn og stadig tiltakende vind som en gyldig grunn til ta p hjemvei fr vi hadde spist middag. Bten var bare en liten robt, s den var lett hndterlig. Ikke ute p fjorden i vind, men nr den trengtes som tak over en revne i et berg slik at vi kunne f ly. Der under satt vi, i psregn som rant ned over berget og tett ryk fra en rusten kullgrill og grillet koteletter. Iskald og ferdigryka til margen kunne vi endelig etter et par timer dra hjem.

Andre turer jeg etter hvert lrte meg hate intenst, var fisketurer p ferskvann i duskregn p sommeren. Det var der jeg lrte at mygg og knott med letthet kan trenge gjennom de tetteste og mest igjensnrte oljeklr, selv om man p forhnd er s dusjet med myggspray at man knapt fr puste selv. Og det vre s til de grader ifrt tjukk ullgenser og oljehyr at man ikke kan bye seg, for s prve plukke opp glatt, sprellende fisk fra glatte steiner i glatte stvler, tror jeg m vre en inspirasjonskilde til mange selskapsleker jeg har vrt utsatt for.

S, mine snner har nok hatt en mer makelig oppvekst hva turer og friluftsliv angr. Ikke at det betyr at de ligger drlig an, for vi er nok helt p gjennomsnittet av friluftsengasjement. Men sammenlignet med merittene JEG vokste opp med ligger vi bakp. VELDIG bakp.

Som voksen og forelder selv s m jeg innrmme at det er mye hyggeligere delta p snt nr andre organiserer det enn nr man m dra i gang dette arrangementet p egen hnd. Og s hadde jo mine foreldre bare en unge, i tillegg til at de var oppegende og frlig selv. Jeg hadde to gutter med sprikende interesser, og etter hvert en handicappet mann. Det er jo for pokker begrenset hva man fr stappa i en tursekk!

#humor #friluftsliv #natur #tur #turliv #familie #skitur #bttur #bl #fisketur #uvr #handicap #hverdag

Foto: Eget arkiv.

Det er lurt demontere koteletter...

...helt hvis man er riktig kresen.

Min far var riktig kresen. Han spiste verken fett, egg, hnsekjtt, skalldyr, sukat, muggost eller tger. Hvis noen lurer p hva tger er s er det alts de bittesm blodrene som gjerne finnes mellom kjttfibrene i det meste av kjtt.

Det spise middag sammen med min far var en utpreget interessant opplevelse. Jeg har aldri sett kjtt oppdelt i s sm partikler som nr han rensket koteletter, som han sa. Grunnen til at han ikke spiste blodrer var at de var uappetittlig, de transporterte blod til hjertet og rundt i kroppen til dyret. Snt pakker man ikke i kjeften, m vite. Fettet var ogs uappetittlig. Selv om det ikke hadde noen oppgaver innenfor det kardiovaskulre systemet, var det blekt, dissende og skikkelig ekkelt.

Egg spiste han heller ikke. Han kunne til nd spise stekt egg, men da mtte det vre stekt p begge sider til det var brunstekt snn at han var HELT sikker p at plommen var hard. Grunnen til at han ikke spiste egg var at en han kjente en gang hadde sagt at egg egentlig er et foster. Sant nok. Og han som sa dette hadde selvflgelig ingen anelse om at han med den uttalelsen begrenset et allerede smalt og svrt begrenset kosthold.

Hnsekjtt spiste han ikke fordi han en gang hadde sett hner g pirke i bakken bak en utedass. Tanken p hva de f hnene kunne ftt i seg var alts nok til at han resten av sitt liv vraket hnsekjtt. Ogs fra hner som aldri hadde satt sine ben utendrs, langt mindre bak et toalett. Skalldyr krp p havets bunn og spiste rtten fisk, lik og andre ekle ting. Det er vel undvendig si at det dermed var helt utelukket spise noe som foret seg selv med snt griseri.

Sukat verken spiser lik eller har noen blodfrende kanaler, det var bare stygt. Det var til gjengjeld spass stygt at han hadde panikk for forsyne seg i selskap og bli belemret med ei skive med denne ufordragelige ingrediensen. Han var jo strengt oppdratt, og hadde man forsynt seg, skulle man spise opp. Jeg var s heldig f mulighet til observere min far en gang han hadde tatt ei skive som det viste vre sukat i. Det var et skue som overgikk det meste av moderne underholdning m jeg si! Jeg har kun sett lignende grimaser utfrt av den Canadiske komikeren Jim Carrey.

Oster var et tabuomrde for seg selv. Brun og hvit ost gikk greit, men alt av finere sorter med smak, lukt og eventuelt bl sjatteringer eller skorpe var helt utelukket. Hvilke assosiasjoner han fikk av dette skal jeg ikke gi meg inn p analysere nrmere. En gang vi tilbragte psken p hyfjellshotell p Saltfjellet, fikk vi servert en forrett med bare oster og kjeks. Min mor elsket jo dette og s henfrt p tallerkenen som ble plassert foran henne. Min far derimot, fikk dette sedvanlige Jim Carrey-uttrykket og utbrt oppgitt: Ost og all slags faenskap! Aldri har vel en kelner opplevd en snn reaksjon for noe s rent og uskyldig som et fat ost.

Egentlig er det like greit at min far ikke fikk oppleve teorien om at insekter og larver antagelig vil vre fremtidens nrings- og proteinkilde. Det sa i alle fall en fyr i en dokumentar for en tid siden. Om ikke min far allerede hadde vrt borte, s hadde han antagelig tatt sin dd av DEN tanken!

#humor #appetitt #mat #koteletter #kresen #ost #skalldyr #kjtt #egg 

Foto: matprat.no 

Ingvar reddet en pinlig situasjon...

...trodde han da han braste inn hos optikeren og kauket hylytt hva jeg hadde gjort.

Det var p midten av 90-tallet. Dagen fr hendelsen hos optikeren hadde jeg i hui og hast bladd gjennom telefonkatalogen for finne nummeret til optiker i Bod. Jeg hadde ikke god tid p meg, for klokka var fem p fire, og de stengte atter all sannsynlighet klokka fire.

Jeg hadde flaks og fikk svar like fr de stengte, bestilte time og var glad og fornyd fordi jeg kom p vre s usedvanlig lur. N skulle jeg endelig f meg nye briller! Dama jeg snakket med spurte om jeg pleide vre hos dem, for hun fant ikke navnet mitt noen steder. Jeg overbeviste henne om at joda, hadde vrt der mange ganger. For sikkerhets skyld noterte hun mobilnummeret til Ingvar snn at hun kunne ringe dersom det var noe.

Neste dag kjrte vi til Bod, og da klokka nrmet seg avtalt tidspunkt hos optiker oppskte jeg etablissementet med stor tro p at jeg skulle dra derfra med et utvidet syn p det meste.

Det var uhorvelig mye folk p det venterommet. Det har vel aldri vrt s trangt i en sofa hos optiker som akkurat den dagen, og jeg begynte s smtt telle ansatte for gjre en oppsummering over hvor mange kunder de kunne ha tid til ekspedere i forhold til min avtalte time. Da klokka var passert mitt tidspunkt med 20 minutter begynte jeg ane urd, og gikk bort til skranken for sjekke at jeg var registrert.

Dama bak skranken fikk bde navn, fdselsnummer og adresse, men fant ikke noen som het det jeg heter. N begynte det demre for meg, og jeg skjnte at jeg hadde sett feil i katalogen og bestilt hos en annen optiker enn den jeg hadde oppskt - en bekreftelse p at det var p tide faktisk f seg nye briller ogs!

, denne flelsen av drite seg skikkelig ut i folks psyn - intet kan vel sammenlignes med den! Man kjenner liksom en ubehagelig varme som sprer seg helt fra nederst i hrrttene og bde til hrtuppene og ned langs ryggraden og helt ned i trne. Samtidig jobber hjernen febrilsk for finne en troverdig lsning p situasjonen, snn at man skal komme ut av den med hodet over vannet og i hvert fall noe re i behold.

Og hjernen min fant en SUPER lsning. Jeg sa med full overbevisning og med en solid bakgrunn i drama og skuespill at jeg hadde snakket med en ansatt dagen fr, ikke avtalt time, men vedkommende hadde bedt meg komme innom i tilfelle det ble noe ledig. Og n bare lurte jeg p om det VAR noe ledig. Med et fast blikk og et vennlig smil lirte jeg ut av meg denne vidunderlige utveien, mens jeg ba en stille bnn om at dama bak skranken ikke var den eneste p jobb dagen fr.

Men hun smilte vennlig tilbake og sa snn ja, da skjnner jeg, men dessverre er det ganske fullt her i dag. Jeg takket og sa at jeg heller skulle komme tilbake en annen gang og bestille time, alt mens ken bak meg ble strre og jeg tenkte at N skal jeg ut herfra fr denne svindelen blir avslrt. Fornyd med min egen elegante lsning p utdritingen smilte jeg overbrende til dama bak skranken.

Det var da det skjedde. Dra gikk opp, og Ingvar ropte for full hals inn i lokalet:

Elisabeth! Du har bestilt feil! De ringte fra optiker p Fauske. Du har bestilt time p Fauske! Han s unnskyldende p bde ansatte og kunder mens han smilende gjentok, liksom henvendt til dem - Hun har bestilt p Fauske!

Jeg hadde nettopp hatt situasjonen i min hule hnd, men ikke n lenger. Jeg strenet ut av lokalet med min kjre ektemann i hlene, en ektemann jeg akkurat n hadde mest lyst til dytte ut i gata dersom det kom en trailer.

Hvorfor i H...... gjorde du det der? var mitt frste og eneste sprsml.

Jeg skulle bare redde deg fra lage en scene der inne, snn at du ikke dummet deg ut var svaret.

Takk. Det var jo kjempesnilt.

Og for si det snn, jeg skiftet optiker etter dette.

#humor #optiker #briller #livet #pinlig #feilbestilling #flau #hverdag

Foto: Google

Jeg skal oppdatere bloggen hver dag...

...dersom jeg mister bde jobben, familien og livsgleden.

Men forelpig har jeg alle tre delene, s da blir det lagt ut noen innlegg i ny og ne. Og ny og ne er ofte nok.

Jeg skal innrmme at min hverdag er ikke egentlig slik at jeg egentlig har kjempegod tid til blogging. Det frste jeg gjr om morran er jo dra p jobb. Jeg er jo s heldig at jeg HAR en jobb. Deretter m man kanskje handle, og spise. Etter ha laget maten, vel og merke. S er det kanskje noe husarbeid som m gjres. Det er DA jeg blogger.

Dette fenomenet har jeg skrevet om fr, og det er vel ingen overraskelse at dersom noe m vike i min hverdag s er det husarbeidet. Det byttes gjerne ut mot bde trening, hndarbeid, Netflix, redigere bilder eller rett og slett bare se i veggen.

Da jeg var unge, brukte jeg ogs skrive. Jeg husker at min mor beordret meg til vaske p badet da jeg var snn ca 10-11 r. Jeg gikk opp p rommet mitt, fant fram blyant og papir og skrev en sang som handlet om det vaske dass til melodien Kjre Gud, jeg har det godt. Deretter gikk jeg ned og sang den til henne. Husker ikke hele sangen, men husker at siste vers endte med Vaske dass er kjedelig, skiten flyter, jeeeeg viiiil spyyy.

Hvis jeg ikke husker feil, tror jeg at hun hrte tlmodig p sangen, men deretter ble jeg beordret til gjre et nytt forsk p f vaska det badet. Som dere skjnner s er denne trenden med velge gjre noe helt annet enn husarbeid noe jeg startet med tidlig. Jeg var med andre ord tidlig et stort talent innen husarbeids-skipping. Men til vre S lite glad i husarbeid som jeg er, er jeg veldig nye p at det ikke skal vre rotete eller skittent. Det skal vre sagt. S jeg er for s vidt et renslig svin, som far min brukte si.

Men hvordan man enn snur og vender p det, s er dette siste innlegget i r. Kalkunen er tatt opp til tining og tilbehret er kjpt inn. Da er det bare ta fram nl og trd og sy inn det tilbehret som skal vre inne i kalkunen og tilberede resten utenfor kalkunen. Det er et langvarig og mysommelig arbeid, og selv om en tilberedt kalkun klar til steking ikke ser verken god eller spiselig ut, er det alltid godt nr den er ferdig. Jeg husker enda godt hva min yngste snn sa da han var tre r og kom inn p kjkkenet og jeg hadde ftt kalkunen inn i ovnen. Han stirret vantro inn i ovnen fr han utbrt: "Kem e det dr?????" Jeg skjnner meget godt hvorfor han spurte.

S da fr jeg nske alle et riktig godt 2018! Hper det nye ret bringer lutter glede og hurrastemning til dere alle - og s m dere gjerne lese blogg!

#humor #blogg #hverdag #livet #kalkun #nyttr #godtnyttr 

Foto: Eget arkiv

Les mer i arkivet Juli 2018 Juni 2018 April 2018
Kjerringa til Ingvar

Kjerringa til Ingvar

50, Rdy

Mitt navn er Elisabeth Sjvik Monsen. Jeg er fdt i det Herrens r 1968, og har dermed levd en god stund uten bli srlig voksen av den grunn. Rent geografisk ble jeg plassert i Tjongsfjord p Helgelandskysten og har etter noen studieopphold andre steder i landet likevel endt p fdestedet. Jeg har ei solid utdanning som spriker i alle retninger, fra reklametegner og frskolelrer til spesial- og dramapedagog. P fritiden driver jeg uhemmet og i svrt utstrakt grad med revy. Utover dette jobber jeg jo som lrer da, er gift, mor til to etterhvert voksne menn, har hund, stvsuger, Samsung S7 og skostrrelse 37. Bloggen min handler om ulike hendelser og tanker i en familie der far er handicappet, og om hvordan makaber og klin spr humor redder vr hverdag!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker